Tirsdag var det endelig leirdueskyting igjen. Jeg skyter hver uke oppe på banen på Storforshei på en av de to dagene de er åpne (tirsdag og torsdag). Prøver å koordinere det slik at det passer med når jeg drar ned fra fjellet. Anyway, skytingen gikk ikke så galt. Jeg har jo før denne jaktsesongen kappet kolben med 5 mm pluss at jeg har byttet til et annet type aim-point sikte. Det viste seg at jeg hadde vennet meg til å holde haglen i en skråvinkel som var gal (men som likevel resulterte i at jeg traff), så nå når haglen var mer riktig i forhold til hvordan jeg legger den opp i sikteposisjon så skøyt jeg langt under. Dette fant jeg jo ganske tidlig ut da ved at hver gang jeg var sikker på at jeg skulle treffe så bommet jeg. Og når jeg var sikker på at jeg skulle skyte over, så pulveriserte jeg duen. Nå etter en måneds tid på banen begynner jeg å finne tilbake til gammelt slag hvor samtlige serier ligger over 20 (av 25) slik jeg tidligere år har gjort. HELDIGVIS fant jeg dette ut i god tid før jakta slik at jeg nå fikk tid til å justere meg inn.....

På onsdag fant jeg og Blaika masse ryper og hadde mange fine stander. Men det var ingen store kull å skimte og det kunne nesten virke som om kullene hadde spredd seg. Men det gjør ingenting. Mer moro med flere stander og skuddmuligheter var det jeg tenkte.

Fredag dro jeg og Blaika til en tjønn som ligger i underkant av et par timers gange unna (tur/retur). Jeg fikk ingen fisk på turen og det var greit nok det. Men det som var merkverdig, var at det kjentes ut som om jeg ikke hadde krefter i det hele tatt. Jeg sleit oppriktig med å komme meg frem, og ble litt sånn småbekymret over formen. Dette er litt lyn fra klar himmel, da jeg ikke har kjent meg slik før i år. Tenker meg at den forpulte sykdommen har tæret en del av kreftene, og at jeg nå er helt nedi kjellernivå. Hvis dette bare er en fase så er det greit. Men hvis jeg må begynne å trene meg opp for å kunne fungere sånn noen lunde til jakta, ja da blir jeg forbanna. Dette er noe som passer dårlig 20 dager før jakta begynner!! Heldigvis skal jeg og Stian bestige oksskolten neste lørdag (Nord-Norges høyeste fjell). Det er jo en høydebestigning på 1500 meter. Så jeg får jo henta meg litt inn igjen da. Men blir syyykt tungt hvis formen blir som den var i dag :-)