Etter å ha vært på leirduebanen på tirsdag, dro jeg og Blaika til fjells igjen. Det var veldig vått i været, men hunden har pels og jeg har gore-tex så det ble ingen hindring. Nå er det ordentlig mørkt om kveldene og det får meg til å glede meg enormt til de lange stjernekikkertkveldene jeg har i vente i høst. Stjernene har begynt "å blomstre" igjen, og det er bare et tidsspørsmål før nattehimmelen viser seg på en praktfull måte slik den gjør her oppe om høsten. Fikk tidligere på dagen bestilt adapter til stjernekikkerten også. Har fått et "goto" sett til testing av Celesta (butikk som er spesialister innen astronomi utstyr). Utstyret er en slags demo utgave som de har fått av noen kina-nerder. Utstyret fungerer slik at jeg monterer 2 stk motorer på stjernekikkerten, og gjennom en kontroller som igjen er koblet til laptopen min kan jeg styre kikkerten igjennom PC'n. Kult! Så da legger man inn koordinatene til f. eks mars i PC'n, trykker "goto" og så bare kjører den seg selv til den riktige posisjonen og man kan fokusere inn og nyte mars i kikkert. MEN systemet har ikke vært i bruk av de, så jeg må selv få dette til å fungere og betaler ikke en krone før jeg har fått det til å virke heller. Tester utstyret for de på en måte. Og siden jeg ikke er så jævlig god i kinesisk, følger det visse utfordringer til dette. Softwaren er på engelsk heldigvis da, men jeg har mottatt noen kinesiske dokumenter som jeg ikke har anelse på om jeg har på lik på engelsk. Litt vanskelig å finne ut hvis man ikke kan kinesisk. Dette programmet er lagd med hensyn til hobbyastronomifotografer (CCD programvare), så det ligger litt i korta at når jeg får dette til å funke så kjøper jeg meg digitalt kamera til kikkerten. Det er så alt for typisk meg.....

Onsdag hadde jeg en majestetisk naturopplevelse. På vei til fisketur i ei tjønn ble Blaika borte for meg en stund, og jeg skjønte raskt at hun stod i stand et eller annet sted siden hun hele turen hadde hatt god kontakt med meg. Men etter å ha lett opp og ned en fjellside en stund, ble jeg stående å speile på en bergknaus. Plutselig mens jeg står der kommer det en rev gående rolig bortover. Jeg tipper at han var bare ca 40-50 meter unna meg, helt uvitende om at jeg stod å så på den. Den la seg ned på en berghelle, slikket lit på poten og speidet utover. Prøvde stille å fange den med kameraet men det er kun digital og ikke optisk zoom på kameraet/mobilen, så derfor er det vanskelig å ta ordentlige bilder på avstand. Ja der er vell ganske enkelt umuligt uten at bildene blir pixlete/gromsete. Men jeg fikk stå å skue den lenge, og det føltes helt majestetisk å stå å følge med på reven i sitt rette element. Jeg fant Blaika igjen i en blindstand uti ei myr langt faen bort fra der vi var. Irriterende! Fisken uteble på selve turen, men været var upåklagelig med sol og en liten bris.

Da jeg returnerte til båten hadde det blåst kraftig opp og det var blitt monsterbølger vannet. Jeg hadde ikke merket det noe særlig da jeg satt i ly bak et svært fjell som vinden blåste rett på. Uansett, så store bølger har jeg aldri vært ute i en 14 fots båt før, det er helt sikkert. Og H E L D I G V I S så har jeg gjort det til praksis å ta med meg en svær telefonstolpe som ballast i tilfelle noe slikt skulle skje. Og så skjedde det denne gangen da altså. Bølgene var så store at jeg hadde ikke sjanse å rygge ut av bukta jeg lå i. Motoren gikk ikke raskt nok i revers + at bølgene slo over kanten bak. Jeg måtte rygge å padle samtidig, noe som krevde en viss ferdighet. Idet jeg følte at jeg var kommet sånn noen lunde ut heiv jeg motoren i gir forover og tok en 180° sving og kom meg ut derifra. Hvor mange cm propellen var over bunnen i det jeg kastet båten rundt er uvisst, men det var jaggu ikke mange. Telefonstolpen gjorde susen, og med meg og Blaika sittende på bakerste tofte hoppet vi på bølgetoppene tilbake til hytta :-)