Torsdag 8.desember klokken 11:11 ble jeg ferdig med det dokumentet jeg har jobbet med i over 3 måneder! But it's not time for champagne yet! Har faktisk en champagneflaske stående her. En jævla fin flaske jeg kjøpte i skottland for et par år siden. Den har jeg spart på til en meget spesiell anledning. Nemlig når jeg får finansieringen til forretningsplanen min. DA skal det feires da. En måned med hæla i taket tipper jeg. Jeg har jo vært ute på byen en eneste gang siden mai/juni. Så når det er i boks, skal jeg ha ferie fra meg selv i noen uker ja! Snowboard, party, hyttetur, stjernekikkert, snøscooter, marsipan, julebrus, DVD aaaaaaaahhhhhhh.....deg skal bli digg!

At jeg har sittet plantet foran PC'n er jo no new's at all, så skal ikke male det for mye ut. Men her om dagen møtte jeg veggen faktisk (for første gang på 3 måneder intens jobbing i strekk). Plutselig så fikk jeg helt total gutsmangel. Ville bare legge meg på sofaen å se på TV, drite i hele jobbingen. Og det gjorde jeg også. Ga faen i alt, og bare la meg på sofaen og slækket (som Roy populært kaller det). Og den totale gutsmangelen varte i hele 1 time!!! Så var det turbo energy bunny igjen frem til i dag. Fortalte dette til farfar. Lo godt da han sa "jeg har tenkt på at det er rart at du ikke har blitt lei før nå". De har jo front row seat til huleboerlivet mitt :-)

Men tar meg tid til å utforske himmelen de dagene stjernene byr opp til litt astronomiske opplevelser. Begynner å skjønne greia med elektronikken til kikkerten også. Her om dagen dro jeg opp i en dal her, og satt på en campingstol på en skogsvei midt inni skauen i mørket. Hadde med meg utstyret og varm saft på termosen. En magisk aften! Astri og Dag skrøt på seg en visitt, så det ble med meg og kanonen min. Ikke så verst det heller.

Treningen går sykt bra. 4 av 5 måltider er det samme hver eneste dag, og rokerer når jeg er lei (av et måltid). Maten har gitt meg en vanvittig framgang, og det merkes at leddene ikke henger med styrken. Må derfor spontant legge inn ekstra hviledager her og der pga får litt vont i skuldre, kne og slikt. Skal prøve å max'e i benken rett før julaften. Det har jeg ikke gjort på 5 år!! Sist jeg gjorde det var nyttårsaften 2000. Tok 145 kg da den gangen. Har ikke tro på at jeg er helt oppe på det nivået ennå, men håper på 137,5. Vi får se. Blir spennende i alle fall. Jørn har jo blitt med et par treninger nå også. Guts å trene to sammen av og til.

Når det gjelder den jobben jeg har søkt på, så er status der at firmaet har fått kontrakten men jeg har ikke fått jobben (ennå). Hele greia er slow motion med capital S og det ser ut til at jeg kanskje ikke vet noe som helst før jul en gang! Kjipern. Men når jeg har søknaden til Innovasjon Norge klar så kan jeg ikke vente med å sende den inn. Med andre ord så må jeg ta som utgangspunkt i både søknad og forberedelser, at jeg ikke har den jobben når jeg er skal bli Kinamann.

En ting som forteller mye uten å si noe, er det faktumet at jeg ikke har filmet noe med kameraet mitt siden jeg flyttet tilbake til Mo.....I stavanger var jo kameraet fremme støtt og stadig. Har jo dokumentert det meste der nede. Men det at jeg ikke har filmet noe som helst, sier mye om hvor viktig det var for meg å bare eksistere, no stress, punktum. Mulig dette doesn't make any sense for mange, for det er jo ikke noe stress å filme. Men det er ikke bare det med filminga, men så mye mer. For meg er det ganske spesielt å tenke på. For de 2-3 månedene jeg praktisk talt bodde på fjellet i sommer, da har jeg jo hatt utallige opplevelser som jeg kunne hatt utbytte av å filme. Kameraet har jo alltid vært med meg over alt, men jeg har ikke tatt det opp av vesken. Jeg har i den perioden vært opptatt med å totalt leve i nuet, og bare flyte av gårde på dagene etter hvert som de kom. Husker spesielt en dag det gikk opp for meg hvor utrolig glad jeg var for at jeg faktisk hadde gjort det jeg hadde gjort. Sagt opp jobb, solgt leilighet og møbler, og bare flyttet opp på fjellet til den plassen jeg savnet mest mens jeg bodde i Stavanger. Det kommer jeg garantert til å være glad for helt til den dagen jeg hopper ned i den store gropa i gresset. Helt konge var det! MEN nå skal jo sant sies at jeg var jo flink å dokumentere perioden med bilder. Tok vel en 2-300 bilder med mobilen på hytta. Så konklusjonen til dette avsnittet må jo da ganske enkelt være: Sommeren 2005 = den beste sommeren EVØØØR!

Men nå når søknaden snart er sendt inn, da har jeg på en måte nådd en milepæl. Ja ikke helst sant da. Milepæl kan jeg vel først kalle det når finansieringen er i boks, og det kan jo hende at det blir 56 runder med forskjellige banker før jeg finner de som er villige til å satse på prosjektet mitt. Men uansett nå når den første søknader er på vei, da skal jeg frem med kameraet igjen. Da er det på tide å varme opp mekanismen igjen. For i Saalbach feb 2006, da.....DA skal det filmes! Maishalm og Saalbach Hinterglem, here we come!