Onsdag dro jeg til ortopeden for å justere litt på sålene jeg bruker (er plattfot). De var helgummierte og skapte en vanvittig friksjon når jeg gikk lengre turer (f. eks på jakt), og det skapte blemmer under føttene. Ikke no behagelig nei. Så nå får jeg sålene dekket av et eller annet stoff-greier, så da blir det vell bra....håper jeg. Bestilte samtidig et nytt par som jeg skal bruke i treningssammengheng. Har en teori om at det kan gi kraftige utslag i knebøy og markløft fordi nå går jo kneene mine nesten helt inntil hverandre når jeg bøyer beina (pga plattfoten). Jaja...først må jeg komme meg til gymmen og ut av potetgullposen.

Fredag var det kursdag. Har meldt meg på et såkalt etablererkurs i regi av Rana Utviklingsselskap og Aetat. Kurset går over 4 dager (ikke sammenhengende) og første dag var altså på fredag. Det var rimelig basic denne første dagen. Kjempenyttig for de som var helt på scratch, men for meg som var kommet et stykke på veien i planleggingen ble denne dagen noe laim. Men tilslutt fikk jeg en halvtime med kurslederen for meg selv, hvor mine visjoner og nøkkelproblemer ble samtaleemne. Denne halvtimen var svært nyttig og jeg fikk masse god input fra han. Etter endt kursdag dro jeg til hytta sammen med mamma, pappa og Astri (som foresten også var deltager på kurset). Jeg og pappa dro på en liten jakttur på kveldingen, men vi så bare en ensom stegg som ikke måtte bøte med livet denne gangen for å si det sånn....

Lørdag dro jeg ut på en av de turene som i utgangspunktet ikke skulle bli lang tur, men som bare blir lengre og lengre etter hvert som man trasker. Og når man har pain i føttene pga de sålene som jeg måtte levere inn, er det jo ikke særlig lurt heller. Men når jaktlysten er større en kreftene og fornuften så blir det fort sånn. Og sjokkerende kom jeg hjem uten en eneste rype denne gangen heller. Så ikke en fjær en gang. Så det var vell tur nr 9 uten ryper. Utrolig labre greier.....

Søndag ble hytten klargjort (for andre gang) til vinteren. Denne dagen var det endelig såpass vær at jeg fikk skyte litt med riflen. Men det skulle vise seg å bli vanskelig. For hvert eneste skudd jeg tok, "måtte" Blaika søke hele skytebanen pluss 50 meter i radius rundt blinken for å finne ut hva jeg skjøt på. Så hvert skudd tok 5 min. Til slutt ga jeg opp. Hunden er gal!

Men det var noe annet oppslukte tankene mine i denne perioden, som jeg ikke har nevnt ovenfor. Jeg fikk nemlig en telefon fra min gamle arbeidsgiver på fredag. Og de lurte på om jeg var interessert i å reise i fast rotasjon på Draugen (en plattform i Nordsjøen). Min situasjon har jo ikke endret seg stort siden jeg sa opp denne jobben i dette samme firmaet i sommer. Dette fortalte jeg dem, og takket dermed pent nei til fast jobb offshore (noe som får enkeltes hår til å reise seg i nakken). Men så utover dagen og kvelden ble jeg sittende og tenke. Og jeg tenkte litt rundt dette fordi jeg har jo et brennende ønske om å etablere meg i Kina. Og nå er det jo en gang sånn at når man går i fast rotasjon offshore, så jobber man 2 uker og har 4 uker fri (ikke i alle firma/stillinger, men i dette tilfellet er det slik). Hvor man befinner seg de fire ukene er i og for seg uvesentlig. Og så er det slik at en flyreise for meg fra Mo i Rana til Kristiansund (hvor utreise til Draugen er fra) koster mellom 6 og 8000 kroner. Og en flyreise mellom Beijing og Kristiansund koster faktisk 8000,- hvis man bestiller i god tid. Så det jeg gjorde, var at jeg ringte tilbake til min gamle arbeidsgiver og sa at jeg var likevel interessert i jobben men med det ultimatumet at reisen min til Kina ble dekket av dem. Sånn på tråden kunne han ikke se at det skulle være noe problem så lenge prisen på reisen ble sånn noen lunde det samme, men han måtte ta dette opp med sin overordnede.

Så hvis dette går i boks stiller jeg i en egen liga økonomisk der nede mens jeg etablerer meg. En industriarbeider jobber for ca 7 kroner timen i Kina. Med andre ord kan jeg i praksis dekke kostnadene til meg selv og et par ansatte bare med den lønnen jeg har fra Nordsjøen. En unik økonomisk sikkerhet. Men det blir uansett tungt å gjøre det slik. Reisingen blir det jo mye av (men er vant til å reise fra senere år i jobben), men arbeidsmengden vil jo bli stor i tillegg. Mange tror at man arbeider mindre når man jobber offshore (4 mnd i året). Men man jobber jo i nesten alle tilfeller like mange timer totalt som de som jobber i en vanlig 8 til 4 jobb på land. Så arbeidsmengden blir stor, men det er verdt det pga den økonomiske sikkerheten jeg vil få i denne situasjonen.