Mandag og den o'store reparere-bilen-til-mamma dagen. Mamma har.....ehhh....."vært borti en annen bil" og røsket fangeren av. Støtte på noen utfordringer her og der, men resultatet ble bedre en forventet. Det lot seg gjøre å borre nye hull i fangeren som jeg kunne bruke til festeskruene. Mye bedre en det fryktede scenarioet: sikaflex. Betalingen etter endt jobb var heller ikke så
verst, bestillingspizza! :-)
På tirsdag fikk besteforeldrene mine beskjed om at the cabel guy skulle komme. Da var det bare å slippe alt jeg hadde i henda og rette snuten hjem igjen. Hadde han som skulle komme, trukket kabelen inn i huset uten at jeg kunne forklart han at det måtte være en "split" først, kunne bredbåndsopplegget mitt blitt gitt en kjepp i hjulet på størrelse med en tømmerstokk. Men han kom nå da omsider, og jeg fikk forklart greia og alt ble helt topp. Det som var så genialt var at det var samme duden fra samme selskapet som skulle installere bredbånd inn i huset. Og han hadde et modem i bilen, og vips så hadde jeg bredbåndoppkobling 3-5 uker før tiden! Kunne jo ikke passet bedre.
Så på onsdag ble det å begynne på det beryktede trådløsmarerittet. Fikk faktisk
dritten opp å gå etter hvert, men det med en router mer en forventet pga at LAN-porten på trådløsrouteren ikke funket. Og heldigvis at de lager resetknapper på disse routerne. Da vi bodde i Stavanger forandret Morten (min gamle roomy) passordet til noe ikke noen av oss husket. Men med litt reseting her og der kom det jo opp etter hvert.
Torsdag ble det jobbing med farfars PC. Men null oppdateringer av windows WHAT SO EVER var det en del å ta tak i ja. Men nå knuser den jo videre som ei klokke. Og overgangen fra vanlig modem (57,6 bps) til trådløs bredbånd falt visst nok i smak. Men det som kanskje var morsomst på torsdag var opplevelsen med
ekornet. Det har seg slik at det er to ekorn som stadig er å leter etter mat, krangler og farter rundt rett utenfor kjøkkenvinduet hver morgen. Fin underholdning med national geographic rett utenfor vinduet. Men for å få dette ekornet på enda nærmere hold satte vi opp et matbrett på veggen under vinduet, akkurat så høyt at det gikk an å åpne vinduet. Solsikkefrø og brød ble lagt ut som føde. Og det gikk ikke lang tid før krabaten kom seg opp på brettet. Det er vell en 2 meter opp dit, men han flyr opp veggen og kravler seg bortover den glatte vinduskarmen og opp på brettet. Og den fantes ikke bekymret over at jeg, Kjersti (søskenbarnet mitt) + Saiva (hunden til farmor og farfar!!) stod med hodet
inntil vinduet og så på krabaten. Vi kunne både dunke i vinduet, og prate normalt uten at den brydde seg. Saiva sleit virkelig med den glassplaten som stod i veien for at hun skulle kunne sette tenna i den lille krabaten. Etter å ha klynket litt i begynnelsen, stirret og skjelvet i en god stund, gikk hun over til å skjelve og pese. Sjekk bildet hvordan hun sitter på kjøkkenbordet og følger med på krabaten. Vanvittig morsomt! Morten F og Stian kom innom på besøk på kveldingen, og etter at de var dratt begynte jeg å mekke på stjernekikkerten. Det skulle vise seg å ikke bli noen enkel sak. Ingenting passet med kikkerten. Og det ble både
boring og kreative løsninger for å kunne montere dette utstyret. Ble ikke ferdig, og la meg da jeg var så trøtt at jeg ikke klarte å treffe skruen med
skrujernet.
I dag fredag har jeg fått mekket litt videre på kikkerten før jeg i regnvær stod å grov ned kabel-tv kabelen som lå over plenen. Nå sitter jeg bare her å skjelver, vell vitende om at om ca 12 timer skal labbe ut på årets første jakt dag!!!!!!!!! Morgendagen har jeg ventet noe så forferdelig på dette året og jeg gleder meg like mye som en liten unge gjør på å få hoppe over gavene på julaften. Jaktsekken pakket jeg allerede på mandag, og utstyret har vært kategorisk stablet og
klart i dagevis. Nå blir jakt for alle penga og kalorier de neste månedene. Det er i alle fall helt sikkert!