| På torsdag tok jeg en velfortjent langhelg og dro opp på hytten med Blaika og Karhu. Min siste helg før jeg dro til andre siden av kloden ville jeg ha på fjellet. Deilig å slappe av der oppe. Særlig etter det kaoset som har vært i det siste i forbindelse med flyttingen. F. eks er det mye papirarbeid som må være på plass før jeg drar, både når det gjelder firma og privaten.
Men i helgen tenkte jeg ikke en tanke på dette. Jeg bare slappet av og nøt fjelluften. Deilig. Jeg gadd faktisk ikke fiske en eneste gang den helgen. Det at fisket har vist seg å være elendig i år + at jeg ville bruke så få kalorier som mulig (og samtidig stappe i meg så mange som mulig) denne helgen, var nok en kombinasjonsfaktor som resulterte i dette. Lørdagskveld og resten folket (mamma, pappa og Astri) gikk å la seg rett over midnatt, noe i alle fall jeg ikke hadde tenkt å gjøre. Faen heller. Siste helg ved bålet på hytta på a long long time, og da har jeg ikke jeg tenkt å gi meg så tidlig nei. Jeg grillet noen pølser sammen med Karhu først. Han syntes dette var en strålende ide, og sa seg veldig fornøyd med halve utbyttet av det prosjektet. Når det var over, ble det telefonterror. Jeg ringte alle mulige vesener i telefonboka. I og med at dette holdt på til over 3 en gang, så var det jo mindretallet som tok telefonen. Det er i slike tilfeller det er greit med mange i telefonlista. Jeg er jo i den alderen hvor mine jevnaldrene begynner med bleieskift (frivillig eller ufrivillig), så mange av de satt sikkert pris på at telefonen ringte midt på natta den ene timen med søvn de fikk den helgen :-) Men personal point of view: hvis du ikke slår av ringelyden på telefonen når du legger deg for å sove, ja da fortjener du en wake up call (bokstavelig talt). Gjelder seff ikke de som har vakttjeneste, beredskapstelefon, familie på dødsleie o.l. da. Men det finnes svært mange av de som ikke slår av telefonen på en lørdagskveld fordi de ikke vil gå glipp av en melding eller en telefon fra en full venn (les: venninne). There....I said my pice.... :-)
Mandag til torsdag ble et ubehagelig stykke helvette. Når man skal flytte til Kina er det få ting man ønsker å glemme. Men så er det et problem da. Jeg skulle ikke ha flyttelass med meg (koster sykt mye i frakt og skatt/avgifter til myndighetene) så jeg måtte planlegge hele flyttelasset opp i ÉN(!!) koffert + ÉN handbagasjekoffert! Og da snakker vi datautstyr, mapper, dokumenter, klær, sko etc. Ingen enkel oppgave nei. Det ble ikke rare flyttelasset men jeg fikk nå pakket dette selektivt på et vis. Leiligheten tok Morten over. Det passet oss begge ypperlig. Jeg slapp jo unna en mnd med leie på denne måten. Jeg solgte en hel masse greier til Astri og Dag, og et par-tre ting til Morten (pluss litt freeware) hehe....I bunn og grunn har jeg vel egentlig solgt alt jeg eier av virkelige "verdier" bortsett fra snowboardstuff og våpen. Så hvis "Kina" går til helvette, så står jeg på bar bakke. Eller....not true....jeg står langt under bakken. Men jizez...ikke verre en f. eks et studielån på en lang feit utdannelse i utlandet. Så det plager meg null nada nothing. Og hvorfor tenke på det nå? Dag én? Jeg har utallige slag å kjempe før jeg kommer i den situasjonen. Og den skal jeg ikke komme i. Sånn er det bare......
Farmor og farfar var greie nok til å la meg få ha (de usolgte) tingene stående hos dem, og jeg rakk å få sagt ha det til dem før jeg dro. Fikk sagt ha det til familien også + Jørn, Thea og Marte. Alle andre ble rett å slett "ditsjet". Sånn går det når man har dårlig med tid.
Reisen hadde jeg rett å slett gledet meg til. Den skulle riktig nok vare i 32-33 timer, men denne reisen var det som hadde holdt meg i live under flytte sjauet. Anyways...reisen var helt ok den. En ting var spesielt. Jeg var så trøtt. Jeg sov på toget, jeg sov på fly plassen og jeg sov på flyet. Så og si hele tidensov jeg! Hvis jeg visste at noe mat var underveis måtte jeg nesten klapse meg i tryne for ikke å sovne (meg og mat vettu.....). A champ gotta eat, right? :-)
Fløy med Finnair denne gangen. Og så ble jeg plassert i midtrekken (den rekken med 4 seter midt i flyet). Og seff var det i et av de to setene i midten også. Jizez. Det er som å sitte i en bruskasse. I alle fall når du spiser. Å spise i et telt er jo luksus i forhold det. Er det noe man må passe på så er det albuene i en slik situasjon. Og jeg er en av de som trenger godt med albuerom når jeg spiser. Det var uncomfy.com altså! Men dette er blod på tann også da.....ned hit og gjøre en kanonjobb, og så om tid og stunder så reiser jeg på business class uten å måtte pante flasker først :-)
Vel framme i Kina var det å komme seg til Ningbo. Var spent på om det var fullt på flyet jeg skulle med (nesten umulig å booke billetter til det flyet fra Norge) men der var det heldigvis godt med plass. Etter å ha sovet nok en del timer sittende på en benk på flyplassen, kom jeg meg på flyet (som jeg naturligvis sovnet på). Etter litt krongling kom jeg meg på hotellet. And check this out: jeg dro for å spise på hotell restauranten. Bestilte ris med panerte reker. Når de kom med maten var rekene stekt i en slags grillsaus med skallet på!! What'a FF!! Dvs hodet med øyner og lange følehår, halen, beina, ja hele sulamitten. Det første som slo meg var "aaahh.....disse folka knasker jo innsekter". Hmmm....hvordan løse dette? Problem 2: jeg hadde bare spisepinner og ikke noe fat (man spiser rett av en jernpanne). Jeg gjorde et modig forsøk på en av rekene med å få av det vi i Norge kaller avfall(!!), men måtte raskt gi opp. Jizez...ikke bare var jeg sulten som en av Nansens hunder på pol ferd, men jeg var så inn i helvette trøtt også. Så var det å tilkalle servitøren. Jeg prøvde å forklare at jeg ville bestille noe annet, at jeg mer en gjerne betalte (det kostet ca 23 kroner, så big deal sant), men at jeg bare ville ha menyen. Tilslutt etter å ha prøvd å forklare han dette med tegnspråk og det som var dro ha litt motvillig vekk og jeg håpet at han ville komme med en meny. Men han kom tilbake og sa bare "no" og pekte på maten og sa "please". Da hadde han sikkert snakket med sjefen, kokken eller noe, og forklart det som om at jeg ville bytte maten. At jeg ville ha ny mat. Hehe....ok....puste rolig......jeg prøvde på nytt i sikkert i flere minutter å få han til å komme med en meny og samtidig forklare at jeg skulle betale for alt. Men han skjønte null engelsk what so ever. Han kom til slutt med en meny i et desperat forsøk på å komme seg ut av situasjonen, og joda det var det jeg ville ha. En meny :-) Wohoo! Er det mulig....Fikk kjøpt meg noe annet (ikke reker denne gangen, og neppe flere ganger i Kina) og fikk spist meg sånn halvmett i min egen målestokk.
Vel tilbake på rommet og prøvde febrilsk å holde meg våken for å skulle klare å snu døgnet sånn passe ordentlig. Klokken var jo ikke 17 ennå. Men jeg hadde ikke sjangs. Klokken 17 bare måtte jeg sove. Jeg sovnet uansett hvor mye jeg prøvde å holde meg våken. Og jeg sov og sov og sov og sov. Jeg sov i 19 timer!! Fy faen så mange timer jeg har sovet de siste døgnene. Aner ikke hvorfor, men at det er mulig å være så trøtt som det jeg har vært. Tipper det har noe med de siste dagene før jeg reiste, men jeg har jo hatt tøffe tak før i tiden uten at jeg har falt i koma av den grunn. Kanskje jeg er på tur å bli gammel??? Hehe.....Snakk om bad timing i så fall. Her har jeg antageligvis 16-17 timers dager 7 dager i uken foran meg i et utall med år, og så begynner kroppen min på denne måten nå? No way hosé sier jeg. Koffein er min medisin :-)
Så nå er det søndag og min første dag som Kineser er påbegynt. Måtte le her i sted. Hvis ikke firmaet går bra kan jeg alltids få jobb på sirkus. Gikk meg en tur her i stad og en familie gikk på andre siden av gaten. Da bøyde faren seg ned og pekte på meg slik at den lille datteren på 3-4 år skulle se den rare hvite mannen som gikk på andre siden av gaten. Hehe....det er jo bare rett å slett morsomt da :-)
I morgen skal jeg helt uanmeldt dra å sjekke ut de to aktuelle universitetene. Det vil bli kjempeinteressant. Og etter det er det MER enn nok av ting på "to-do lista mi". Let det fun begin I say! :-)
Ja forresten, verdt å nevne. De serverer blant annet katteører med grønnsaker her i restauranten. Hehe....
PS: Jeg sitter på en internettlinje her på hotellet som er svæææææææææææææææææært treg!!! Derfor får jeg ikke lastet opp noen bilder til web siden. Jeg må utsette dette til jeg kommer meg til en bedre linje et sted. |
