Andre dager:
|
18.desember - 24.desember
|
|
Nok en uke i mitt liv er passert. En tid man aldri får igjen. Ble den vel brukt da? Vel uken ble innledet med en julepresang. Det er jo ikke en så værst start. Christine hadde kjøpt en av mine favorittparfymer pluss en gave som jeg ikke kan si hva er. For det kule med denne gaven er at det er en gave som man kan gi til andre som en gave!! Veldig stilig sak syntes i alle fall jeg. Toppen av glede er jo å gjøre andre glad (i følge en vis mann). Så da må jo dette være en av de ultimate gavene da :-) Men dette med jul her nede er jo morsomt da. Alle vi er i kontakt med i forretningene sier jo merry christmas, det står en elektronisk julenisse her og der, og butikkene dekorerer med julepynt så godt som de kan. Men ”ingen” (de fleste i alle fall) feirer jul? Men kineserne er fascinerte av denne julen, og liker spesielt dette med julegaver og det hele. Og handelsnæringen logrer jo selvfølgelig av dette, så de kjører jo på så godt de kan for at alle skal innføre dette slik at de tjener mer penger.
Anyways....jeg dro til Carrefour for å shoppe julematen, dvs. brød og tunfisk. Eneste grunnen til at jeg må ta taxi ut til denne butikken er nettopp disse to produktene. Men det er jo litt morsomt også da. For jeg har jo fortalt at en del folk stirrer og syntes det er spesielt med en blond utlending vandrende rundt. Men i butikken er det alltid morsomt at de kikker som faen i handlevogna mi for å se ”hva disse utlendingene spiser”. Nesten uten unntak så kikker de først på meg, og så vandrer blikket ned i vogna. Må le litt for meg selv når det skjer. Her om dagen så var den en liten gutt som stod forran meg i rulletrappa og fikk øye på meg. Han sperret opp øynene og begynte å nappe ivrig i genseren til moren mens han sa ”mamma, mamma, mamma”. Moren stod jo i telefonen og pratet, men måtte tilslutt stoppe samtalen og spørre han hva det var. Så sier han (antageligvis) ”se på utlendingen!”. Hun snur seg raskt ser på meg, før hun fortsetter samtalen. For henne var jo ikke dette noe big deal, men den gutten var veldig fascinert av mitt useende. Litt morsomt da. Og nå sist på Carrefour så ga jeg dem virkelig grunn til å stirre i vogna mi. Jeg kjøpte 6 liter appelsin juice, et helt sånn russisk brød som jeg alltid spiser (det er formet som et gigantisk bondebrød og er vel på størrelse med 5 vanlige kneipbrød til sammen), ca 20 bokser tunfisk, 2 kg kyllingfilet og et par bjørnetøfler. De tre bak meg i kassa ble bare stående og diskutere rundt handlevognen min, pekte på maten mens de smilte til hverandre og til meg. Ja btw, de bjørnetøflene er helt geniale. De har jo på kontoret, så nå trasker jeg rundt i dress og bjørnetøfler. Det ser jævla morsomt ut :-) Men det er helt nødvendig. Der hvor jeg har føttene er det kaldeste punktet på kontoret. Det er en luke ved gulvet som er inn til air conditionen (utedelen). Der er det en tynn treplate som eneste issolasjon mellom meg og vinterkulden. Derfor ble jeg drit lei av å fryse på beina, og bjørnetøflene came to the rescue! |
|
|
Nå som treningen har begynt for fullt igjen så ble jeg jo nødt til å få dreis på dette mat-styret en gang for alle. Så jeg tok saken i egne hender, tok Christine under armen, og spaserte ned i gaten til en nuddelsjappe. Den er ganske ”shabby” men nudlene og risen smaker nam nam. Litt morsomt er den gryta som står ved disken. Oppi den ligger det avkappede ande-hoder, kyllingføtter og egg. Tror ikke jeg skal teste den suppa riktig ennå. Vi har testet denne sjappa litt til lunch og de har 3 retter som jeg liker. Så den kyllingen jeg hadde kjøpt på Carrefour hadde jeg da strimelt opp og fryst ned i 250 grams porsjoner. Så fikk jeg Christine til å fortelle de at hun her hadde med seg en utlending på slep som utrolig nok liker kyllingkjøttet bedre en kylling beinene, og om de derfor enkelt og greit kunne steke kjøttet og putte oppi retten som jeg bestilte. Nada problemo, og vips så har jeg en konge deal på gang 100 meter nedi gata. Så nå er jeg blitt en stamgjest nedi gata her. Det har blitt en del misforståelser (ikke værre en at vi har kommet til mål til slutt) pga de snakker selvfølgelig ikke engelsk. Morsomst var nok den gangen hvor jeg i ble stående å se på slutten av haisommer sammen med hun lille jenta som alltid er i butikken + en annen fyr som alltid er i sjappa (de to på bilde). Så får jeg maten og spaserer raskt i min egen verden ut der ifra. Et stykke oppover veien hører jeg en stemme nærmere og nærmere. Jeg snur meg og ser hun ene jenta i butikken komme mot meg mens hun sier et eller annet. Sekundet etter skjønner jeg at jeg glemte å betale! Jævlig flaut, men ikke værre en at vi ler av det. Hun skjønte jo at det var en forglemmelse, og ikke et tyveri akkurat. Til info så betaler jeg 4 kroner for nudlene + stekejobben av kyllingfileten, pluss kostnadene av kyllingen som er ufattelige 6 kroner pr 400 gram blodfersk og prima kvalitet kyllingfilet (i Norge er det vel ca 40,- for 210 grams pakkene fra prior?). Så herremåltidet koster meg ca 8 kroner! Helt vanvittig.
Treningen har jeg egentlig ikke lyst å snakke om. Hvorfor? Ganske enkelt fordi et større dropp i styrke trodde jeg ikke var mulig!! Jeg ble regelrett sjokkert da jeg hadde min første 100% trening. At er mulig å tape så mye styrke på 6 måneder! Men når man går rundt sulten i nesten en måned, lever på ris og mer ris pr. tolvte time, ja da kan man vel ikke vente annet. Det positive er vel at jeg ikke har mistet så alt for mye masse, men at det kan hentes veldig mye i nervesystemet og at ”maskineriet ganske enkelt kommer i gang igjen”. Jeg har lest en del om hva som gjør at man kan trene kroppen til å bli sterkere og nervesystemet har faktisk veldig mye å si for nettopp dette. Av erfaring så tipper jeg at jeg er back in good old shape (der jeg var i mai) innen 3-4 måneder. Det største droppet er faktisk i ”kondisen” i treningen, dvs kroppens evne for å hente seg igjen imellom settene på trening. Etter første settet så kan jeg nesten høre at kroppen hulker, griner og vil hjem. Men men. No pain, no gain...... |
|
|
Lille julaften tilbringte jeg sammen med Christine. Jeg innledet dagen med å kinke nakken på trening. Kjempeheldig med den ja. Damn! Vi hadde i alle fall en rolig kveld med film og mat. Ikke akkurat fenalår, flatbrød og potetsalat da, men hjemmelagd taco var ikke så værst. Men måtte jobbe hardt for å finne ingredienser. Måtte gi opp på taco skjell/tubs eller fajitas. Helt umulig å finne.
Så på julaften våkner jeg opp med en helvettes kink i nakken fortsatt, men nå også med en deilig forkjølelse og to bein som var noe så innst inni helvette støle etter gårdagens trening. Ikke akkurat sammenliknbart med å spise godteri fra julenissen (fra strømpen) og se på Donald Duck & Co. Nei nei. Jeg innledet julaften med å spise en microvarmet left-over fra gårdagens taco til en episode av simpsons før jeg etter hvert tuslet ned på jobb. Ikke noe forandring i min hverdag denne dagen i alle fall. Vel ok da. En liten forandring. Til lunch tenkte jeg for meg selv ”nei faen heller, det er jo jul”, tok jeg på meg crazy-hatten og spiste 1/3 av makrell i tomat lageret mitt!!! I know, i know....I've completely lost it! 1/3 var forresten 1 av 3 bokser. Med kun 2 bokser igjen har jeg en tøff tid i vente.
Sånn i 5 tiden sluttet jeg av arbeidet og tuslet hjem til leiligheten. Jeg var ganske sulten og vurderte KFC for å få maten raskt (der av navnet fast food), men jeg hadde i ikke ork i kroppen. Følte meg daff. Jeg ringte Christine og fikk henne til å bestille en pizza fra Pizza Hut. Sulten satt jeg og ventet på min julepizza. En time gikk og magen romlet for full musikk. Ingen pizza å se. Vanligvis tar det ca en halv time fra du bestiller til du har første tygga i kjeften. Jeg ringte Christine og ba henne ringe og etterlyse. Fikk beskjed om at den var på vei. Fint det. Nok en halvtime gikk. Jeg fik henne til å sjekke opp igjen. Hun fikk beskjed at de skulle sjekke opp at den faktisk var levert. En time og tre kvarter og jeg begynner å bli småforbanna. Fikk henne til å sjekke opp nok en gang om de hadde glemt bestillingen. Og joda det hadde de. Typisk. Det måtte jo skje på den dagen da jeg virkelig trengte noe å irritere meg over ja. Så etter 2 timer og et kvarter så dukket den opp på døra. Snurt gomlet jeg i meg pizzaen. And that was my Christmas day of 2006. Yup, one for the books......
|
| | |
