Onsdag og ny dag i bakken i Hemavan. Denne gangen hadde Stian blitt med på lasset sammen med meg og Dag. Været var upåklagelig, og eneste negative var at alle bakkene var fortsatt ikke åpne,
men de skulle faktisk åpne dagen etter. Til gjengjeld var dette da siste dagen til "off-season priser". Bra for dem, men samme for meg da jeg
allerede hadde gyldig heiskort denne dagen + 8 dager til.
Litt hardt i bakken. Litt mere is en dagen før, så kjøregleden var en
smule redusert kontra en uke tidligere da jeg og Dag var der. Men gøy var
det uansett. Jeg og Stian hadde vanvittig vondt i føttene i begynnelsen.
Jeg, fordi jeg har noen feilkonstruerte plattfotsåler. Han, fordi han er en
liten kattepus. Hehe....nei det var noe med skoene han hadde fått da. Ble
bedre da han byttet til nye. Mine føtter blir bedre etter 20-30 minutter, og
så holder seg bra lenge før de igjen slår seg vrang på slutten av dagen. Jeg
skal komme meg til en sånn fot-ortoped-dud på onsdag 8.feb. Må få ordnet
dette før jeg fyker til alpene. Det
positive
med tanke på Østerriketuren er at det som gjør at det er så jævlig vondt, er
at man sjeldent sitter men står mye rett opp og ned (da særlig i heisen).
For det er jo korte bakker i Hemavan, og sånne helvettes T-krok heiser. Så
man blir jo stående i heisen i 2/3 deler av tiden man er der. I alpene hiver
man seg inn i en gondol-heis og sittende på en benk så fyker man
kilometervis til værs. Og på den lange nedfarten stopper men jo på 2-3
plasser og drikker øl :) Så det er en smule annerledes der ja.....
Torsdag: ZZZZzzzzz????ZZZZzzzzz????ZZZZZzzzzz????ZZZZzzzz (les: don't
have a clue)
Fredag dro jeg og Saiva til fjells. Planen var å skyte inn riflen slik at
den var klar til februarjakta. Det var en plan jeg lett kunne glemme. På
fjellet blåste det friskt og det var i tillegg -17° C ute. Med andre ord, en
god del effektive kuldegrader. Vi dro likevel på hytten for å fyre litt
varme i den. Pappa og hans tippelagkamerater skulle ha et kalas den helgen,
og da kunne det vell passe og komme dit til litt varme i hytten. Skulle
grave opp snøscooteren også da den var rimelig nedsnødd, men i bunnen var
det et tykt islag som
sørget
for at den sto bom fast. Bom fast nok til at jeg ga opp etter en time med
måkking og hakking.
På kvelden på fredag var det bytur som stod på menyen. Dro ut på Onkel
Oscar med gamle kompiser og kvelden var ganske kul den. Deilig å av og til
"renske systemet" med en halvliter eller tolv (ønsketenkning).
Lørdagsmorgen klokken 9:00 var jeg oppe igjen og dro på skitur med Saiva!
Ikke så verst det "dagen derpå". Dro på en tur opp i Vatnadalen. Nydelig
skiføre. Det som var veldig spesielt med denne dagen samt dagen før, var at
det var skyfri himmel. Det var mange uker siden sist. Så på fredagskvelden
gikk jeg glipp av den første muligheten på lenge om
å
få kikket litt i stjernekikkerten igjen, og på lørdag skulle jeg ikke miste
denne sjeldne sjansen......trodde jeg......
For da jeg hadde satt teleskopet og utstyret ut til nedkjøling (noe jeg
må gjøre en time før jeg skal bruke det pga den store temperatursvingningen)
og var inne og dreiv å fiklet med noe annet teleskoputstyr, så ringer Astri.
Da får jeg vite at Blaika hadde fått komplikasjoner i forbindelse med
valpene, og hadde blitt nødt til å ta keisersnitt til veterinæren. Og ut kom
det hele 13 valper!!! Vanvittig! 5 tisper og 8 han-hunder. Og hun hadde
mistet mye blod, måtte fjerne livmoren, måtte opereres på nytt osv.....kaos
til den store gullmedaljen. Så jeg og farmor måtte rykke ut som
nødhjelpsteam. Hjemme var det tross alt 13 valper som skrek etter melk uten
at det var noen mor som kunne hjelpe med det.
Så
da ble vi altså nødt til å gi dem morsmelkerstatning. Og det er lettere sagt
en gjort. Tro meg! For de måtte mates med sprøyter, dvs. bare pumpen og ikke
med kanylen. Og det var i begynnelsen vanskelig å bestemme mengden de skulle
få, og noen hadde problemer med å håndtere sprøyten (hvis man gjør det feil
så har sprøyter en tendens til å plutselig gi etter, og dermed sende hele
innholdet ut i en smell. For oss blir det som om vi skulle få 2 liter melk
sprutet ned i ganen i løpet av en brøkdel av et sekund). Men etter hvert så
fant vi vår rutine på dette. Blaika kom hjem fra veterinæren, men hun var jo
svært neddopet og sliten naturligvis, og hun ble til begynne med nesten bare
statist til hele showet. Hun mistet en del blod og livmoren var et hårsbredd
fra å sprenge (vanligvis får de 5-7 valper, så 13 er naturligvis en
påkjenning), så egentlig så kan vi prise oss lykkelig for at det gikk såpass
bra som det gikk.
Øyeblikkelig
falt jeg pladask for den ene pluggen oppi kullet. Det er en som skiller seg
markant fra de andre, både i størrelse, energi, matlyst og lydnivå. Han er
på topp i alle de tingene. Jeg har jo alltid sagt at jeg hadde lyst til å
parre blaika med et monster av en gordonsetter og plukke ut den største i
det kullet og beholde den. Nå kan jeg jo riktignok ikke beholde noen valp.
De spiser tross alt hunder i Kina. Men jeg håper jo i det lengste at mamma
og pappa skal beholde akkurat denne valpen, da de har tenkt å beholde en
selv. Den er så ufattelig rå!!
Så søndag, mandag, tirsdag og onsdag har naturlig nok gått med til
valpepass. Etter at Blaika har kommet tilbake til hektene har hun vist seg å
være en fantastisk mor som vil omtrent destruere seg selv til fordel til
valpene. Hun har jo en del å bryne seg på og melkeproduksjonen hennes er jo
vårt største faremoment. Vi må hele tiden passe på at hun får hvile seg, og
at hun får i seg næring. Sistnevnte er et problem. Blaika har alltid vært
kresen i matfatet, og nå er hun kanskje ekstra kresen. Det passer svært
dårlig da hun trenger mye mer energi en vanlig nå. Så vi jobber jo konstant
med å få henne til å spise, og hun har flere ganger blitt matet ut av fat
med spiseskje :)
I
dag onsdag er det bare 11 valper igjen. En tispe og en han-hund har dratt
til de evige jaktmarker. Hadde Blaika født disse valpene i et hi ute i
skogen, ville disse 2 dødd veldig kjapt. De var særdeles svake og tok nesten
ikke til seg næring. Diverse rutiner begynner å komme i sving. Det største
problemet er å mate valpene med morsmelkerstatning. Det smaker tydeligvis
ikke på langt nær like godt som the real thing, og vi må også "gjemme" oss
bak flere lukkede dører for å gjøre dette. Blaika blir nemlig svært
frustrert når valpen hyler og vi sitter å prøver å fore den. Hadde vi bare
kunne fått til et tåteflaskesystem, men det virker som om at de ikke er
sterke nok til å suge ut av flasken. Jeg har prøvd å mekke til noe som
funker men så langt uten hell. Dette er derimot en oppgave som jeg ikke har
tenkt å gi meg på. For får jeg til å gjøre det sånn at de kan sutte på en
flaske, vil det bli 300 ganger lettere å håndtere disse krabatene. Og i og
med at jeg i neste uke blir å tilbringe mye tid med de alene, så skal jeg ha
et flaskesystem oppe å gå før den tid. På nåværende tidspunkt ser det nemlig
ut som om at det kun er jeg og farmor som har mulighet til å være valpesjef
i neste uke. Jo og forresten.....la dere ikke lure av de harmoniske bildene.
Aldri har det passet bedre å bruke det nordnorske uttrykket "det e et
hund'ans liv", for det er akkurat det det er. Tror mamma sov 2 timer totalt
de første 3 døgnene etter fødselen. Meget tidkrevende arbeid dette her
ja.........
Så til alle som da skulle lese dette..........nå er det mange fine
gordonsettere å få kjøpt. Spread the word!! :)
