Fredag og første hyttetur siden vinterlagringen. Var rimelig kaldt med -19°C men det stoppet ikke oss å dra opp. "Oss" bestod av meg, mamma, pappa, Solveig og Kay. Var det noe jeg og Kay var klar til så var det å innvie årets fiskesesong. Kay hadde faktisk vært oppe å fisket på isen en tur tidligere, men jeg mener det var før nyttår. Vi hadde ikke vært lenge der oppe før vi begynte å forberede utstyret til morgendagen.

Nest morgen var det deilige -22 °C da vi stod opp. Fin temperatur for å sitte helt iro ute på isen.....eller?? Vi kledde oss godt, og med godt så mener jeg 4 lag med klær, sko med overtrekkssko, finnlandshette med skinnhue over....ja the package altså. Kay lurte meg med til en plass jeg av tidligere erfaringer er svært skeptisk til, men jeg giddet ikke lage en stor sak av det så vi dro dit. Og som jeg fryktet, plassen var crap! Kay nappet opp en liten mort som han beholdte som suvenir, og det var det hele. Etter 2 timer med frostrøyk og frossen underleppe (det eneste som jeg ikke klarte og dekke til med klær) så dro vi tilbake til hytten og spiste. Stian tok turen opp, og vi 3 tok turen ut på isen igjen, denne gangen til min ønskede plass. Dårlig uttelling her også, "vi" (jeg) fikk kun én stk. Det fine var at denne var en feit jævel på 0,55 kg. Fin røyr, og året begynner der hvor det forrige sluttet (gjennomsnittsstørrelsen på samtlige fisk jeg fanget i fjor var 0,55 kg).

På søndag da vi skulle dra hjem var jeg svært så spent på om dieseldyret mitt (pick-up'en) skulle starte. Det var da ca - 24 °C. Og det gjorde den selvfølgelig ikke!! Selv med startkabelhjelp fra Kay's bil, var det ikke tegn til at den ville starte. Etter en halvtime ga vi opp og det var ikke noe annet å gjøre en å levne bilen og ringe NAF.

Dagen etter startet bilen og jeg kjørte den opp til huset slik at jeg kunne sett bilen på lading. Har 2 stk batterier i den, og de ble begge ladet fullt opp, men den virkelige testen blir jo når jeg kommer opp til sånn ekstremkulde igjen. Hvis jeg tar den sjansen da. Men det jeg ikke klarte å vente med lengre var å trene. Ryggen var sånn passe bra nå og jeg dro på gymmen sammen med Jørn. Jeg skulle jo som sagt max'e i benken nå etter jul da, men pga ryggen (må ligge på benken med beina i været) så måtte jeg utsette det litt. Vi slang på 140 kg på andre sette bare fr å se "hvordan det stod til" og jaggu knallet jeg det opp. Fikk så guts at det var helt sykt. Hvis jeg klarte 140 kg når jeg kjører i sånn stilling på 2 settet etter et faliuresett, ja da luktet det 150 kg lang vei når ryggen var fully healed! Ufattelig guts...så nære så nære det store treningsmålet :-)

Og life is a roler coaster.....så neste dag (tirsdag) så går faen meg med nakken i et smell. Kinker den også. At det er mulig! Så da ble treningen nok en gang utsatt. Frem mot søndag ble det mye daffing og småjobbing med you-know-what. Tok meg blant annet tid til å se de 3 gudfaren filmene. Fy faen så råe de er! Al Pacino er STOR i de tre filmene. Så på søndag var det barnedåp til fadderbarnet mitt Thea Emilie. Det var i Mo kirken og seansen var grei nok den, men den kunne vært ca halvparten så lang (evt. med et noe mer "forfriskende innhold" ZZzzzZZZzzz). Etterpå ble det mat, kaffe og kaker hjemme hos Jørn sine svigerforeldre, så ettermiddagen var veldig avslappende og koselig.

Så..........tirsdag.......judgment day......maxløft i benken. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg hadde planlagt denne dagen i detalj. Hva jeg skulle spise, når jeg skulle spise det, når jeg skulle drikke kaffe, nok ro før trening, nok søvn natten før osv osv. Jørn kunne trene først klokken 13, så vi satte i gang da. Jeg innrømmer at jeg var svært usikker på om jeg skulle få opp de 150 kg. Men da jeg prøvde gikk det som en lek! det var så lett at jeg kunne tatt en rep til. Hoppende glad, men også forbauset. Vi slang på 155 kg. Her måtte det prøves litt mer når vi først var i gang. Og 155 kg gikk også opp rimelig lett. Så tredje maxløft....157,5 kg.....rett opp! Helt vanvittig! Da kunne jeg jo selvfølgelig ikke unnlate å prøve 160 kg, selv om det ble sett nr 4 og dermed veldig ugunstig. Men jammen gikk 160 opp også. Der stoppet jeg, men det ble den mest minneverdige dagen på gymmen noen sinne. 160 kg!! Det var jo "bare" 15 kg mer en forrige pers, og 22,5 kg mer en målsetningen min til dette tidspunktet. Målet var jo 150 kg innen sommeren. Nei helt utrolig. Jeg følte som om jeg gikk på skyer resten av dagen. Antageligvis så er det det nye treningsprogrammet jeg kjører som gjorde meg såpass uvitende om hvor jeg egentlig lå hen. Kjører meg for tiden kun til faliure på siste (tredje eller fjerde) settet. Det i kombinasjon med at jeg ikke har max'et på flere år, gjorde at jeg ikke ante at jeg var der hvor jeg var. Men da er det bare vell å sette seg nye mål da. 170 kg til sommeren?? :-)