|
Hmmm...ok det her var vel litt i det drøyeste laget. 5 uker eller noe uten oppdatering. Det er lang tid det. Skal gjøre det til mitt pledge....aldri et lengre opphold en dette igjen.....note to self....
Jeg har kommet meg inn i en leilighet. Den er helt suveren. Hver morgen så kikker jeg ut vinduet og ser på en digital gradstokk på 1,5x0,7 meter på nabobygget. Trenger ikke myse for å se temperaturen for å si det sånn. Jeg bor midt i byen i en leilighet som er bygget inn i et kontorbygg. Med andre ord så er det kun jeg som bor her. På formiddagen må jeg vise litt hensyn da det ikke er så sinnsykt godt isolert mellom kontoret som ligger vegg-i-vegg og meg, men på kvelden kan jeg jo bråke, spille musikk, danse russisk folkedans eller hva som enn skulle falle meg inn. Det er ganske deilig, spesielt i helgene hvis jeg har vorspiel.
Og speaking of vorspiel...det har blitt noen av det. Det som er morsomt med å gå ut i helgene i disse dager er at man treffer nesten konstant folk man ikke har sett på mange år. Folk som for eksempel er kommet hjem på ferie fra studiene. Traff på Per her en dag. Sinnsykt kult å sitte å mimre med han. Vi var veldig mye sammen mens vi gikk på barneskolen. Er vel en av de jeg har vært mest sammen med, og også den jeg har hatt flest konflikter med. Veldig morsomt å mimre galskapen.
Jeg og Stian har også vært på fisketur med telt i sekken. Det var muligens litt tidlig på året og varmen hadde uteblitt til da, så vi var veldig pessimistiske til selve fiskingen. Men begge var veldig sugne på en tur i telt i fjellet, så vi dro uansett. Med oss tok vi Saiva, og hun la inn en ELENDIG søknad om å få være med på flere fisketurer. Vi måtte vel gå ca en time for å komme fram til de tjønner hvor vi skulle ligge og fiske. Og etter at vi hadde kommet fram så pjistret og sutret hun i 4 timer før hun godtok at det ikke ble lengre tur en det. Og da mener jeg konstant piping. Vi holdt på å bli gal. Greia var antageligvis at hun kjente seg igjen, og området er et område hvor hun bruker å være mye på jakt. Ergo forventet hun vel til en hver tid at vi skulle gå på jakt og at hun skulle få springe løs, noe som selvfølgelig ikke kunne skje på denne tiden av året. Etter at hun endelig sluttet å pjistre, så tok hun seg friheten til å stjele et par pølser når vi snudde ryggen til. Som sagt, dårlig søknad. Fisket ble som ventet dårlig. Vi fikk 3 stykker på land, og hadde noen seriøse napp uten om det. Med oss hadde vi rømme og flatbrød, så liten fangst til tross så ble det god mat av det.
Etter å ha løyet, skrytt og pratet "mannsjit" rundt bålet, kom vi oss i posen i teltet. Å finne et passende område for å sette opp telt var ikke enkelt. Så det flateste området vi fant var overdrevent forklart som i bunnen av en båt, så vi forventet å våkne i en dunge midt i teltet når vi våknet. Men jeg våkent litt tidligere en forventet denne natten. Klokken 2:30 vekket Stian meg for å spørre om jeg hadde noe paracet eller liknende. Da hadde han fått et sånn hodepineanfall av dimensjoner og hadde ikke sovet et sekund men bare ligget og tenkt i takt med pulsen han kjente rimelig godt oppi hjernebarken. Smertestillende hadde jeg ikke, og han hadde det såpass jævlig at vi faktisk måtte pakke ned og dra ned der og da. Kaldt var det også. Duggen på teltet var faktisk frosset til is. Etter å ha knøvlet teltet sammen gikk vi ned tilbake til bilen og kom oss hjem.
Den påfølgende helgen hadde vi bytur på agendaen, og jeg, Stian, Lena og Morten tok vorspielet hjemme hos meg. Ferden gikk videre til Onkel Oskar. Til forandring var det faktisk sommervær og vi kunne la skjerf og votter ligge igjen hjemme for en gangs skyld. Anyway, jeg spoler fram til det morsomme....Det ble jo nachspiel til meg og vi satt et gjeng her og drakk til langt utover morgenkvisten. I løpet av natten ble også et vinglass knust i gulvet, og det hadde sine følger. For da alle hadde dratt hjem, dreiv jeg og surret rundt i kåken i barføttrene (tipper jeg dreiv å ryddet). Og plutselig så kjører jeg et 5 cm avlangt glasskår som hadde gjemt seg i teppet under stuebordet, rett inn i foten bak tåa. Og jeg traff rett inn i en blodåre. Så blodet sprutet pulsvis ut av foten i en tykk stråle. Det så helt vilt ut. Blodet sprutet ut! Men kanskje ikke så rart. Det var helt nederst på kroppen når jeg står oppreist, det var hull rett inn til blodåren og blodet var rimelig uttynnet etter den fuktige kvelden/natten. Så jeg går inn på badet og finner noe bandasjegreier, og knyter igjen tåa og ringer en taxi. Taxisentralen er 100 meter lengre ned i gata, så jeg bare gikk ut. Og jeg skulle ønske jeg hadde bilde av meg der jeg kommer haltende i bar overkropp, joggebukse, sikkert 17 i promille og barføtter med en tå som var helt blå av mangel på blodsirkulasjon. Husker at både jeg og sykehuspersonellet lo godt. Jizez for en lasaron (og ikke minst grøvelkuk). Om morgenen når jeg stod opp fikk jeg litt sånn småsjokk på morgenkvisten. Det var så ufattelig mye blod i leiligheten. Så ut som det hadde vært motorsagmassakre der. F. eks inne på badet der jeg hadde stått og letet i skapet etter noe å lappe hullet i foten med, der hadde blodet piplet ut i stor skala. Det var en dam som var like stor som en middagstallerken og like tykk som en sjokkoladeplate. Så helt sykt ut. Blod, blod og atter blod.... Neste helg ble rimelig kaotisk den også. Da satt vi hjemme hos Morten på vorspiel. Men det som var nevneverdig var at på nachspillet ble det innendørs fotballturnering hjemme hos Morten. Ler når jeg tenker på det. Max tenning inne i stua med sklitaklinger (med Morten i spissen på akkurat det) og hele pakken. Mulig det var VM tidene som hadde gjort oss fotballgale, men utrolig gøy var det i alle fall. Morten hadde som spesialitet å komme fra 5 meter inn i en takling skliende langs gulvet og kleppe føtterne under deg på det glatte laminatgulvet. Man var jo i vater i lufta før man var i bakken :-) Og speaking of fotball VM. Gøy, men time consuming.com! Det var såpass mange spennende kamper at jeg droppet treningen under hele VM for å kunne se på. Skulle jeg ha gjort begge deler, ville halve dagen gått med til det. Jeg så de fleste av kampene hjemme, men det ble noen turer på Onkel Oskar også. Finalen var jo helt tragikomisk. Definitivt en finale alle vil huske i lang lang tid. Det sørget jo Zidane og Materazzi for.
Og dagene mine ellers foregår i stor skala som de har gjort i lang tid nå sånn businessmessig. Det blir lite tid til annet (det som står ovenfor er vel det jeg har funnet på utenom i løpet av disse 5 ukene) og ting begynner å ta form, og for hver dag som går er jeg en dag nærmere oppstart. Har virkelig skjedd noen heavy ting angående dette i det siste, men detaljene må jeg holde for meg selv foreløpig. Kan si det sånn: i neste innlegg her vil jeg være et godt stykke unna Mo i Rana.......
|
|
