Onsdagen var vel første dag hvor Stian og Roy ikke maktet å stå opp for å komme seg i bakken. Mener at Dani også ikke kom seg opp av senga denne dagen (før i 10 tiden i alle fall). Så endelig ble det bevist hvem som holdt ut lengst. Yeah!! :-) Linn (en fantastisk jente som jeg var så heldig å
få bli bedre kjent med) og jeg bestemte oss for at den harde kjerne måtte holde sammen, og vi teamet opp denne dagen. Nå må jeg innrømme at Alpeferien virkelig begynte å ta på, og det var vel rundt om kring denne dagen jeg mer eller mindre mistet matlysten. Vi tok første stoppen oppe på en alm som jeg bare kaller "den med de 3 gåsene". Fy faen jeg var i dårlig form nå husker jeg. Sleit som et helvette med å komme "over kneika". Prøvde noe urtegreier som visst nok skulle være bra for magen (inneholdt 44% alkohol, og da kan man jo ikke krangle på det), og tok et par jägermaister for å kickstarte systemet. Men det tok minst 2 timer før jeg fikk start på maskineriet. En annen ting jeg reagerte på denne dagen var at jeg stod så jævlig dårlig på brett. Da vi kom i bunnen av bakken merket jeg at den fremre bindingen var blitt helt løs. Dette var ganske oppløftende fordi jeg trodde jeg hadde miste flyten helt :-) På toppen av heisene er det som regel bord og skrujern for å fikse slike greier. Fikk fiksa brettet og ble in a blink of an eye tilbake i gammelt slag igjen.
Vi seilte så ned til en alm som heter Panorama for å få oss litt å spise. Og den spisinga på almene er en utfordring i seg selv. Det er slett ikke alle almene som har engelske menyer, og når de eneste tyske ordene du kan er "grose beer bitte" så sier det seg selv at man får problemer når man diskuterer menykartet med en kelner som er helt Petter Solberg i engelsk. Men som tommelfingerregel så får jeg dem til å skjønne at jeg ikke vil ha snitzel ved å rope å skrike "NO SNITZEL" en 4-5 ganger oppi tryne dems (ok....bare nesten sant). Å spise snitzel er som å tippe lotto. Det er ca 1/5370000 sjanse for at det skal bli suksess. Så det ender som regel opp med lasagne eller spagetti da disse ordene forstår selv en tysker (eller østerriker blir vel mer rett da). Linn som er en liten språk løv(inn)e
bestilte noe pastagreier i hvitsaus. Nydelige saker (fikk smake), mens jeg ble sittende å slurpe på en kjedelig spagettigreie.
Etterpå var det ut i solveggen for å slikke sol. Det er utrolig digg å sitte ute og pilse når man har utsikt over alpene, folk som kommer susende ned bakkene, sola steiker i hytteveggen og man er sammen med masse venner. Ned fra denne almen ble for noen en kjempeutfordring. Ragnar var vel det man kaller sjitings, og hadde vel et støtteapparat på en 5-6 stykker for å hjelpe han så godt som mulig de 50 meterne han klarte å stå på skiene før han datt overende og skled sakte 5-10 meter før han stoppet. Jeg fulgte ivrig med som kameramann ;-)
Etter hvert kom vi oss ned til en alm som heter Maisalm. Fortsatt uten Roy og Stian som hadde helt gitt faen i bakkene denne dagen. Men den harde kjerne med Meg, Linn, Per Ivar, Gunn, Deta, Dani, Tommy, Ann Christin, Brett, Bjørn og Torill
var på plass. På Maisalm ble det påfyll av styrkedrikk (sjokk sant?) og vi hadde det ordentlig kos. Mens vi satt der inne blåste det opp til sjikkelig uvær. Riktig nok så varte det ikke lengre en en time. Men Tommy og Deta kom litt senere en oss andre. De så faen meg ut som 2 snømenn som kom inn. Helt fullstendig nedsnødd. Bildene fra dette ble
dessverre helt fucked. De så ganske morsomme ut når de kom inn :-)
Hvis jeg ikke husker helt fullstendig feil så var det ludo senere på denne kvelden. Og til de som skulle tro at ludo i
Saalbach er vanlig ludo så tar de feil. Dette er ludo Saalbachversion 2.5. Ragnar har vist stor kompetanse ved å hekle et svært ludobrett.
Istedenfor vanlige ludobrikker, er brikkene byttet ut med shotglass med styrkedrikk. Når man slår ut en annens brikke, må man så drikke denne motstanderens shot før man
plasserer den i boet hans igjen. Man kan jo selv tenke seg hvordan spillet utvikler seg :-) 4 arge motstandere som blir sløvere og sløvere i maska og desibelnivået øker sakte men sikkert. Selv var jeg tilskuer helt til jeg fikk en tilkallelse pr sms hvor det lå 2 stk jenter og trengte akkutt kos (les: pjusk og kjærlighet). Å avslutte kvelden under dyna mellom 2 snaxy ladies (Dani og Linn) kan vel sies å fint komplettere denne dagen til en utmerket dag :-)
Torsdag, ny dag og nye Jägermaistere. Ikke helt sikker på hvor ferden begynte, men etter hvert så befant vi oss i alle fall på en alm som ligger på en av toppene. Her ble jeg, Roy og Stian (eller Spyan) sittende og pilse til lenge etter at heistrekkene var stengt. Når vi kjørte ned derfra var det bare vi og
prepareringsmaskinene igjen i bakken. Dette skulle vise seg å bli en svært utfordrende tur. Stian og Roy ble borte for meg i bakken og jeg presterte å miste avkjørselen som leder videre til
Hinterhaag. Da tok jeg fram gamle fjellkunnskaper, suttet litt på fingeren og stakk den høyt i været, og siktet meg sånn passe inn på himmelretningen og bruste så å si i linje mot det jeg trodde var Hinterhaag. Denne linja førte jo rett inn i skogen, og jeg hadde en av mine
verste off pist turer ever! Da jeg kom ut av skogen stod jeg plutselig å så ned på Hinterhaag og kjørte ned en skråning med tunga på skrått i munnen.
Jeg kom faktisk fram i en hel del, men med en god del blåflekker rikere. Inne på Hinterhaag kokte det denne kvelden. Det var helt syk stemning, og alle var i ekstase. Husker at jeg hadde et kanonfall hvor jeg lå ca en meter i vater i lufta før jeg deisa i bakken. Fikk meg to seriøse forslåtte albuer i det fallet.
Turen ned fra Hinterhaag og ned til Saalbach var utfordrende.com. Jeg var vel på mitt "mest flytende" og vet ikke om jeg snurret mer rundt framover eller om jeg i det hele tatt tok noen svinger med brettet i det hele tatt :-) Kom meg uansett på uvisst vis hjem til hotellet, hvor sosialt samvær på balkongen stod for tur. Har heller mindre å erindre fra kvelden bortsett fra at jeg hadde det superkos med Linn i alle fall ;-)
Fredag og fyyyyyyy faaaaaaeennn så jæææævlig fyllesyk.........her måtte jeg omsider kaste inn håndkleet. Hadde ikke
mulighet å stå opp til frokost, og kom meg vel ikke opp før klokken 12-13 eller noe sånt. Da skulle Linn og kompani til Hinterglemm og slikke litt sol. Heiv meg med dit, og resten av bønsjen satt og koste seg i sola. Når sola gikk ned bakom fjellet dro vi inn på en restaurant for å få noe å spise. Jeg klarte å trykke ned en toast men kan lett beskrive det som en kamp for tilværelsen. Jeg påpeker igjen.....så ufattelig fyllesyk jeg var. Huff!
Jeg, Linn, Deta og Irina ble sittende litt igjen etter at de andre dro tilbake til hotellet for å komme seg ut av ski outfit'n. Ordentlig girls night out :-) Men kos det.....og ikke noe problem å være blant hvem som helt den dagen heller. Jeg var så fyllesyk at jeg fikk nesten ikke ut et ord. Det gikk mest i å konsentrere seg om hva de andre snakket om samtidig som jeg konsentrerte meg om å holde den toasten nede i magen. Vi bevegde oss
etter hvert ned på hoggstabben (pub) og bestilte noe mat og hadde det sjikkelig koselig.
Bestilte en stor grilltallerken og fikk ned ca 10-15 % av det totale. Meg uten matlyst er som om at en prest skulle tørke seg i ræva med noen bibelsider....det harmonerer ikke i det hele tatt. Kan faktisk ikke huske sist jeg ikke hadde matlyst.
Men lørdagen måtte tilslutt komme da......hjemreisen *sukk* I
stedet for å ta tog til München, heiv jeg, Roy, Stian og Dani oss på bussen isteden.
Med bussen mener jeg den bussen resten av gjengen reiser med. De har vel 3
sjåfører med i crewet (Per Ivar, Ole og Bjørn hvis jeg ikke driter meg ut) så de veksler på å kjøre veien ned og hjem. Men denne dagen var det selvfølgelig et sinnsykt snøkaos. Det var jo på nyhetene på CNN og TV2 og greier (har jeg hørt). Så på autobahn var det helt fullstendig kaos. Vi brukte hele 9 timer på å kjøre 14 mil!!! Og på store strekninger av denne veien skal man egentlig kunne kjøre så å si i fri hastighet! Så det tok lang tid. Men i og med at jeg kunne sitte å kose litt med Linn disse 9 timene så var det egentlig helt greit sånn til ettertanke :-) Og når jeg, Dani, Roy og Stian ble satt av bussen (planlagt stopp, ikke pga bråk altså)
så gjenstod det bare 5 mil i taxi! Jizez for et stress. For det var jo seff nesten like mye kork derfra og inn til flyplassen. Dani skulle en annen vei, og pga plassmangel i
taxien så fant vi det best å skille våre veier der.
Vel framme ved flyplassen møtte nok et kaos. Hele dagen hadde det vært
kanselleringer, og på en såpass stor flyplass som München så innebar det kaos kaos kaos......Våre fly gikk jo dagen etterpå, og planen om å booke hotell kunne lett legges i glemmeboken. Samtlige hotell i flere mils radius var jo stappfulle. Ergo: flyplassovernatting. Etter å ha fått stappet magen full av litt
Burger king mat (hvor forøvrig Stian ble utnevnt til selveste burger KING med krone og hele pakken) så var det å begynne å lokalisere beste sted for å sove. Til informasjon kan jeg fortelle at flyplassen i München er S V Æ R. Så vi ville helst prøve å sove så nært som mulig der vi skulle sjekke inn neste dag. Vi fant en nok så hard benk vi kunne sove på, sikret bagasjen på best mulig måte (surret den til armer og benker) og fikk oss tilslutt et par svært ukomfortable timer på øyet. Roy som var blitt rimelig forkjølet la igjen ca en liter slim og gørr på stolsetet
i løpet av natten. Stakkars han som satt seg på det setet den dagen etter :-) Og jeg tipper jeg slipper å påpeke at dette ikke var beste måten å tilbringe natten etter en 7 dagers fyllekule med
inkluderte alpinaktiviteter.....
Om morgenen ante vi jo hva som kom til å skje. Tusenvis av folk kom til å strømme inn på flyplassen og køer fra helvette kom til å dannes. Så vi tenkte vi i alle fall skulle sørge for at bagasjen var sjekket inn slik at vi kunne passere securitas sjekken og komme oss inn i avgangshallen. Problemet var bare det at Stian ble nektet å sjekke inn. Flyet hans lå i grenseland fra å bli
kansellert, og det begynte å hope seg opp med bagasje i ventesystemet på flyplassen. Derfor måtte vi pent tilbringe flere timer i den nå forhatte flyplasshallen som hadde vært ventehall og sovestue
til nå. Folk lå strødd utover hallen og sov rundt om kring. Klokken 9, to timer før flyet til Stian skulle gå (mitt og
Roys gikk klokken 14:55), fikk han endelig lov til å sjekke inn. Men da måtte han pent stille seg i kø også.
Jeg antar at det var minst 100 stykker foran han i køen. Jeg og Roy satt i etasjen over og vinket og
spilte kort mens vi lo av Stian som stod med 4-5 kolli og tørket svetten. Vi dokumenterte framgangen i køen til
Stian på film også. Han bevegde seg 5 meter på 45 minutt!?! Helt sykt! Og det var like store køer bak alle skrankene i hallen.
Foran han begynte folk nesten å sloss i køen, heiv jakken i bakken og gikk opp i trynet på hverandre. Helt
Texas! Stian fikk litt småpanikk om ikke å rekke flyet og klarte å snike seg fram for å få lov til å sjekke inn. Totalt ble det vel en 60-70 minutter i kø for han....
Vi kom oss så omsider inn i avgangshallen.....endelig en ny plass å være. Stian kom seg
av gårde etter litt forsinkelser med det flyet han opprinnelig var satt opp
på. Etter mye venting og dupping rundt om kring, nærmet det seg endelig
flyavgang for meg og Roy. Men 30 minutter før avgangen gikk kom
beskjeden.....flyet var kansellert. Vi sukket i kor......så var det å
henvende oss til service skranken for å begynne ombookingen. Og dette var jo reisen
min nedover til Østerrike all over again....samme greia med lavprisbilletter som ikke var noe verdt i en slik situasjon. Vi kom bort til servicedesk-køen og vi ble stående helt i enden akkurat der hvor de sikk-sakk sperringene begynner. Jeg kan tenke meg at vi stod ca en time i kø før vi kom fram til disken. Hjelpen der tok ca 25 minutter. Roy ble satt opp på et fly dagen etterpå og måtte sjekke inn på hotell for natten. Jeg derimot ble satt opp på et stand-by sete på et fly som skulle fly 19:20 til Oslo. Og tro meg jeg husket hvor vanskelig det var å komme ombord et fly når jeg var såpass langt ned på passasjerstatusen. Mens vi stod i denne køen så ble det kansellert flere fly hvor alle måtte stille seg i denne køen. Jeg kødder ikke når jeg sier at den køen som var blitt dannet etter oss var 150-200 meter i 2 retninger!!! Og med tanke på at det tok så sykt lang tid å få hjelp, så tror jeg den køen står der den dag i dag.
Det kokte over i køen hos flere. De kjeftet kranglet og stod i fyr og
flamme til Roy og mins store fornøyelse. Morsomt med hissige ampre mennesker.
Servicedesk-underholdning for oss....
Jeg bare sa til Roy at han skulle dra fordi jeg måtte prøve å dratt i noen tråder for å komme meg med på det flyet. Roy stakk på hotellet og jeg gikk til gate nr 12 med kun ET mål for øyet: å komme meg på det flyet før jeg ble vraket i forbindelse med den ventelisten. Ingen å se på gate 12, så jeg gikk bort til en superstressa dame på gate 11. Jeg stod
høflig å ventet og sa minst mulig mens hun i likhet med samtlige andre ansatte på flyplassen prøvde å få orden på diverse kaos. Når hun endelig hadde litt tid ga jeg henne mine beste puppie-eyes og fortalte henne om hvor synd det var i meg og om hun kunne prøve å trikse et eller annet til slik at jeg kom meg ombord det flyet. Og jammen gjorde hun det også!!
Det aller siste setet på flyet! Fantastisk! Så jeg kom meg på det flyet og landet i Oslo i 23 tiden. Og når jeg skulle hente bagasjen så var den selvfølgelig vekk. Det som kunne gå galt, gikk galt. Køen for folk med mistet bagasje var langt som et vondt år, så jeg valgte å droppe hele
dritten pga jeg var så suuuuuupertrøtt og fant meg derfor bare en taxi og dro til det tildelte hotellet. Jeg har ikke ord for hvor godt det badet føltes.
Jeg følte meg som et dass før jeg hoppet oppi badekaret, og ble et nytt menneske etter det. Og det et veldig trøtt menneske også. Jeg tipper det tok meg ca et halvt sekund å sovne idet jeg la meg i senga :-)
Neste dag gikk ting akkurat som det skulle. Jeg slapp å betale for noen nye billetter, flyene lettet akkurat som planlagt
og jeg fikk meldt bagasjen savnet. Var vel hjemme ca klokken 13:30 og ble hentet av farfar. Sjeldent har det vært bedre å komme hjem.
Hjemreisen tok jo bare totalt 53 timer så........
Bilder fra hele turen ligger i bildegalleriet!
