|
At OL nærmer seg det merker man. Stadig er det noe arrangement-greier i forbindelse med det. Her om dagen da jeg og Christine spaserte tilbake til kontoret så fikk vi øye på en kul utstilling i sentrum. Det var det en sånn skulptur utstilling av figurer i forbindelse med OL. Veldig mange kule skulpturer blant annet hvor de krysser vestlige forhistoriske figurer med forhistoriske kinesiske. Anyways...mens jeg spaserer rundt der og kikker, så merker jeg at jeg har en skygge etter meg. Jeg snur meg og da er det en kameramann som driver å fot-følger meg. Tenkte litt spøkfullt for meg selv at denne stirringen har kommet til et nytt nivå. Nå er det ikke bare bønder i byen som stopper opp og stirrer på meg, nå blir jeg faen meg filmet også! Jeg går bort til Christine og vi kikker litt på en skulptur, og så kommer det en fyr fra en eller annen TV kanal og spør meg (gjennom Christine) om han kan intervjue meg. Og sjokkerende nok (*kremt*) så lot jeg meg intervjue. Ble jo litt komisk da. For det ble jo et sånn ”spørsmål gjennom tolk intervju”. For de som lurte så gikk det meste ut på OL, disse skulpturene osv. |
Ellers så har jeg vært innom to forskjellige treningssentre og fått sjekket det ut. Det som går igjen er ”luft” og ”dyrt”. Med luft, så mener jeg at det er alt for lite apparater i forhold til rommet. Alt skal være så fint, luftig og flott, men jeg syntes det er dårlig utnytting av plass. Slik prioritering skaper køer på apparatene. Med dyrt så mener jeg dyrt i ”Kina skala”. De som trener på disse plassene er definitivt ikke blant de fattigste i byen. Eksempelvis så koster det ca 2200 kr pr halvår på den ene plassen. Dette er mye penger i kinesisk målestokk for mannen i gata. Time beeing så er jeg mannen i gata jeg også, så jeg rynket litt på nesen av dette jeg også. Den andre plassen var litt bedre prismessig med sine 2700 kr pr år. Utstyret er helt ok på begge plassene, men selvfølgelig med en del ”mangler”. Jeg vil gå for sistnevnte, men må vente til den tanngreia er passert. Ingen vits å begynne å trene i dag, for så om et par dager bli slått helt ut. Ja og de spiser ikke særlig mye proteinpulver her nede. 3 kg koster 630 kroner! Sinnsyk pris (fortsatt med tanke på at jeg er i Kina)! Jeg må nok hive meg rundt å bestille en kraftig bestilling fra Europa eller USA sånn at jeg har bunkret meg opp en stund. Et par bokser går jo ikke som brevpost akkurat så billig blir det neppe uansett. Men med så lite kjøtt (proteiner) som det er i maten her nede så vil det hemme treningen noe sinnsykt, så det påfyllet er helt uvurderlig for treningen.
Ellers så hadde jeg min første dram på 3 måneder her om dagen. En venninne av Christine inviterte henne og hennes sjef (? som betyr meg altså..) i sitt bursdagslag på en bar/club her i byen. Her var greia whisky utblandet i te og ”bånsky”. I helvette så de drakk, men den var dog rimelig nedblandet. Litt kult å følge med på et sånn terningspill som de dreiv med (hvor taperen må drikke). Helt rått hvor raskt de spiller. Fingrer og terninger flyr i luften :-)
Mitt andre sosiale lag i Kina ble pokerkveld hos Jessica og typen hennes. Her var vi 7 stykker som spilte poker, slang dritt og drakk øl. Ingen store penger i potten, men mest bare for hyggens skyld. Vi var to meksikanere, to franskmenn, en svenske, en amerikaner og meg fra kongeriket Norge (eller ”the land of the Vikings” som jeg stort sett kaller det her nede). Dette er visst en fast onsdagsgreie, men kan nærme seg en slutt da Jessica planlegger å flytte til Shanghai. Vi få se. Jeg har jo plass nok til et pokerlag i kåken jeg, så vi skal nok ikke gå under av kun den grunn.
Jeg har vært litt mye styr med en grafisk designer i det siste. Har et prosjekt på gang som jeg prøver å ro i land. Ikke lett når man ikke kan forklare ideene direkte på verken norsk eller engelsk men må gå igjennom en tolk. Men ikke bare det som har vært problemet. Noen familiære problemer hjemme hos han gjør at han har 40 tanker i hodet på en gang. Det har skapt litt hodebry for oss pga vi ikke kan bytte designer på dette tidspunktet da han er halvveis i prosjektet, så ting går litt treigt. Men det begynner å skje ting nå, og jeg håper jeg kan bli ferdig med dette soon. |
Tannlegetime er bestilt onsdag 29.nov. Det skal bli en morsom påfølgende helg det der ja (slå opp ironi i ordboka). Holde på å klikke når jeg snakket med tannlegen i telefonen. Jeg var så uheldig å spørre om hun hadde et navn på en smertestillende tablett som jeg kunne kjøpe på apoteket her (paralgin forte, ibux eller paracet er jo ikke å finne). Da sa hun at jeg fikk et par tabletter fra henne etter operasjonen. Hun var overbevist om at smerten varte i kun 24 timer. Dette pga den fantastiske superprofesjonelle operasjonen de ville utføre (ifølge hun selv). Jo det var jo greit nok det, men jeg ville gjerne kjøpe sånn at jeg hadde dette liggende hjemme i tilfelle dette ikke stemte. Hun skjønte ikke spørsmålet og gjentok gang på gang at jeg ikke kunne få flere en maks 3 tabletter fra henne. Samtalen var sånn at hun snakket i 1 minutt, jeg i 10 sekunder, hun i 1 minutt osv. Hun var innom alt fra sine kolleger til at jeg måtte spise proteiner, E og C vitaminer (dette ville visst hjelpe masse). Jeg begynner å svette og har etter hvert mest lyst å smæsje telefonen i veggen, men svelger nok en kamel, og forklarer rolig ”hadde jeg hatt 200 tabletter, så betyr ikke det nødvendigvis at jeg vil spise 200 tabletter. Jeg spiser jo ikke mer en de 3 tablettene hvis jeg ikke trenger mer en de 3. MEN, det er greit å ha en pakke av smertestillende liggende i tilfelle smerten varer lengre en disse estimerte 24 timene”. Jeg prøvde i samme setning å forklare om paracet og slikt kan kjøpes i butikk i Norge, og jeg derfor bare ville spørre en fagmann som henne om hvilket merke/type som var greie å bruke/kjøpe. Da jeg jeg var ferdig svarer hun ”Hva?? Skal du spise 200 tabletter? Nei det trenger du ikke altså. 3 er nok”. Mother of crap!! Svetten begynner omtrent å renne nedover ryggen. Jeg avslutter samtalen så raskt som mulig etter det. Dette er slike situasjoner hvor jeg skulle betalt hva som helst for å kunne snakke kinesisk. Hun skjønte rett å slett ikke hva jeg spurte om. Fant til slutt ut gjennom Christine at slike var selvfølgelig å få kjøpt på apoteket, og vi kunne gå å shoppe for de senere. Noen ganger altså, noen ganger...... |
