|
Lørdag greide Christine å dra meg med på karaoke. Jeg hadde sluppet opp for unnskyldninger. Fy faen så jeg har utsatt det der. Men karaoke er store greier her nede. Det er sinnsykt mange karaokebarer her nede. Og så synger de hele veien. I heisen, i gangen, når de kommer syklende, ja overalt er det en kinesisk sangfugl. Og hadde det ikke vært morsomt om jeg hadde kunne dratt en ordentlig pinlig karaokehistorie nå?? Hvor jeg driter meg fullstendig ut foran en stappfull karaokebar? Men heldigvis så er disse karaokegreiene så stort og variabelt i utvalg at mange av karaokebarer har egne båser hvor man sitter alene sammen med venner og synger med sine glassknusende stemmer. Dette ble et opplagt valg for meg. Da ble det ikke så farlig likevel. Så vi hyret en bås til oss selv, og sang så selv slemme idol-dommer Tor Milde ville gråtende ha gitt stående applaus til oss begge. Stemmeløse og med øresus dro vi fra karaoken til en japansk restaurant. Har du noen gang sett på film hvor de drar på japansk restaurant hvor man setter seg i en hestesko rundt en svær slags stekeplate (ala burgersjappe) hvor kokken lager maten rett foran deg der og da? Vel dette var i alle fall en slik plass. Har alltid hatt lyst til å prøve dette. Opplevelsen var bedre en maten. Dvs…maten var god nok den, men jeg har blitt en såpass rutinert biffstrimlespiser nå at jeg snart kan melde meg på som dommer i neste kokke-VM (biffstrimle edition). Dette var ingen Shunyake nei (det er en restaurant i andre etg. vel å merke).
Søndag var jeg dedikert IT support (for meg selv). Brukte fredags kveld, lørdag (bortsett fra overnevnte), og nå altså på hele søndag med å sitte og plages noe inn i helvette med noen server, nettverk, software greier. Men fikk det i alle fall til i løpet av søndag, og kun seksuelle uttrykk kan beskrive min tilfredsstillelse ved å utføre denne problemløsningen etter alt det blodslitet. Nå fungerer det 100 % perfekt.
Mandag ble det en rimelig heftig forandring i businessen. Jeff kunne ikke begynne hos oss likevel av årsaker som forblir usagt. Dette var jo selvfølgelig kjipt, men ikke verdens undergang heller. Det plumper inn 8 millioner kineser på arbeidsmarkedet hver eneste måned for å si det sånn. At det tar en stund før vi har en erstatter, gjør egentlig heller ingen ting. Denne omregistreringen og registreringsprosessen har konsumert noe sinnsykt med tid(!), så egentlig så vil dette vinduet på noen uker gi oss muligheten til å komme à jour med businessen. |
Men å gjøre business uten email er ikke enkelt. I flere dager har vi vært uten mulighet til å sende email. Jeg får frysninger av å tenke all den tiden jeg har brukt med å snakke med supporten borti statene, timer med troubleshooting, samt purre og mase på China Telecom for å få de til å sjekke sitt system. I lang tid har det virket som om at CT har blokket vår email-kommunikasjon med denne serveren i USA. Og det som har vært så irriterende er at absulutt ingen vil erkjenne at de har gjort eller har noen steder. Så å komme til bunns i dette har vært vanskelig. Men så fant vi en linje som en annen leverandør av internett leverte, og da fikk vi kommunikasjon med serveren igjen. Så da fikk jeg vel det svaret jeg hele tiden har trodd. Av en eller annen grunn, et eller annet sted, så er kommunikajsonen fra CT til denne serveren blokkert. Så da var det bare å hive seg rundt å bestille nytt internettleverandør. Men for å være sikker (og ikke minst fornøyd nok med hastigheten) så fikk vi installert den nye linjen som en 3 dagers testperiode. Så da skulle vel alt der etter være peanuts? Nå nei. På onsdag så kollapset vår email helt fullstendig. Nå kunne vi verken kommunisere med serveren inn eller ut. Alt var vekk. Og dette skjedde selvfølgelig rett før den nye ”testlinjen” var installert. Så da var det bare å begynne å gjøre research i alle retninger. Etter å ha ringt halve telefonboken min, kom jeg endelig fram til person i Norge som satt ved PC'n. Ringte visst midt i lunchtiden eller noe, for alle var vekk fra sin PC når jeg ringte. Men Eirik satt ved PC'n. Jeg fikk han til å logge seg inn på en av våre emails på nettet, men også han fikk nå en feilmelding. What'a F? Etter en kjapp sjitsnakk og catch up med han, så var det å nøste videre. Lang historie kort, etter noen telefoner til diverse plasser på kloden og noen fakser til Tyskland og Sveits så kom jeg fra til at vårt domene hadde gått inn i en slags ”karantene modus”. Utrolig at dette skjer akkurat nå! Snakk om timing. Og de jeg nå må forholde meg til har selvfølgelig ikke døgnåpen service og ikke telefonlinje. Så dette føles som en evighet. Min store store frykt nå er at jeg ikke vil rekke å få emailen oppe å gå før den testperioden fra CNC er over. Det ville vært krise. Da må jeg ta en sjangs og muligens bestille et abonnement som er dyrere men som jeg ikke hadde bruk for likevel. Jaja…..jeg er 90 % sikker på at jeg vet hvor problemet ligger og at å bytte til CNC er riktig løsning. Likevel. Noe drit å gjøre slikt uten å være sikker. Money's money, uansett……
Men onsdagen var ikke bare nedtur. Jeg fant jo smågodter! :-) Utrolig at i et land hvor så mye smaker søtt, så er godter-utvalget såpass elendig. Men når jeg endelig fant butikken så måtte jeg le. Se på bildet hva jeg må plukke godteriet oppi. En blå kurv/balje. Minnet meg om den vi vasker kopper i på hytten (hvis du ser bort fra at denne her neppe ville holdt serlig godt på vannet). Ja og absolutt alt av godteriet er pakket inn i plast. Så det er ikke bare å stappe handa nedi posen og dra ut og stappe i kjeften. Først må du jobbe deg gjennom plasten. Og jeg har forresten også fått et aldri så lite frokost ritual om dagene. Noen dager er jeg så tidlig oppe at frokosten ikke holder maskineriet i gang helt fram til lunch (har faktisk vært oppe 4:30 to dager denne uken). Da spaserer jeg 10 meter bort til heisen, tar heisen ned i 2.etg, og spaserer 10 meter bort til kiosken. Der har de noen risbollegreier. Ser ut som en deigklump. Inni har de noe grønnsaksgreier. Får 6 ferske varme for 1,7 kroner. Jummy!
Nå har jeg endelig fått tatt meg tiden til å oppdatere bildegalleriet med bildene fra de siste to månedene her nede. De aller fleste bildene har jo vært innom dagboken, men samtlige ligger i alle fall der nå til skue for den som vil. |
