| JAAAAAAAAA!!!!! JEG HAR LEVERPOSTEI!!!!! WOOOHOOOOOO!!!! Julagaver, bursdagsgaver, what ever, dette overgår ALT! Fy faen så godt det var med brødskive med leverpostei. Det er et helvette å sitte på rommet når jeg kan høre fra inni kjøleskapet ”Auuuuuuduuuuuuuun......spiiiiiiiiiis meeeeeeeeeg”. 10 bokser, 6 brødskiver pr boks, 2 pr. dag = brødskive med leverpostei i en måned framover! Kan det bli bedre?
Men la meg skippe over til en historie om rengjøring av rommet mitt her. For to dager siden så hadde de for syvende dagen/gangen ikke rengjort rommet mitt (rengjøringen bryr jeg meg fint lite om, men de må hente søpla pga jeg har mat-rester i den + at de må komme med dopapir). Men altså 7 dager av 32 mulige har de unlatt å gjøre jobben sin. Det hører med til historien at jeg også har måttet mime en støvsuger for dem for å få de til å gjøre dette (kunne jo matet en ekkornkoloni i et år med de smulene jeg hadde på gulvet en stund). Men altså for 7'ende gangen. Jeg ringer ned til kontoret hvor de som jobber her befinner seg og sier ”clean room” (det er viktig å bruke korte setninger i Kina). Da får jeg tilbake telbake et svar som sier ”høøh? Klina ruma?” Så går telefonen på rundgang på kontoret som om det var champions league pokalen som gikk på omgang etter en finale seier, før jeg tilslutt endelig fikk tak i en som sa ”aaaahhh....ok. Clean room”. Så da kom de da etter hvert og ryddet rommet (les: hentet søpla og ikke noe mer). Rett før de kom gikk jeg akkurat tom for dopapir og syntes det var rart og irriterende at de ikke plasserte inn nytt. Hvorfor glemme dette plutselig? Så jeg går ned for å finne han som snakker chinglish, forklarer problemet, og han sier ”ok ok. Jepp. Ja forstår”. Jeg går tilbake på rommet og venter. To timer senere ringer jeg han: ”hvor blir det av det toalettpapiret?” Da presterer han å mumle et eller annet om at sorry, but it's to late eller noe liknende. Da kjenner jeg at jeg blir varm. Han kan umulig vite hva jeg snakker om. Jeg går ned og finner nærmeste og beste ansatte. Parkere henne på siden av meg, ringer en kinesisk veninne, søger for at hun veninnen min skjønner 100 % hva jeg snakker om. Jeg vil ha toalettpapir, det er tomt, punktum! Hun forklarer dette så pr telefon på kinesisk til denne personen. Jeg får nok et ja ja ja...ok ok. Og hun kaster seg på telefonen for å fikse. Jeg går tilbake til rommet og venter.....og venter.....og veeeeeeenteeeeeer.....og det blir natt og jeg legger meg....uten at det kom noe toalettpapir.
Neste dag går jeg innom the international stundents center. Jeg får så disse til å ringe til hotellet for å sørge for at det er toalettpapir der når jeg kommer tilbake til rommet. Når jeg går tilbake tenker jeg for meg selv at hvis det ikke er noe toalettpapir der nå så kommer jeg faen meg til å klikke i stereovinkel. Tilbake på rommet. Nok en gang, null rengjøring, og NULL DASSPAPIR! Nå kjenner jeg at det koker. Jeg snur på femøringen og spaserer ned. Heldigvis finner jeg han duden som snakker Chinglish. Så forklarer jeg han ampert (mens jeg kontinuerlig jobber for å holde trykket nede) at dette er femte gangen at jeg ber de til helvette skifte det forpulte dasspapiret!! Bøyer meg frem og viser hvordan man tørker seg i ræva sånn at han umulig kan misforstå :-) ”YOU KNOW?? TOILET PAPER???” Så spaserer han opp på rommet sammen med meg og går inn på badet. Inne på badet gjør han noe som irriterer meg bare jeg tenker tilbake på det. Han begynner å teste dasslokket opp og ned, og ser seg litt rundt. Så jeg bare begynner å små le. Viser han toalettrullholderen. Peke på den. Fortelle rolig.....toalett papir. Joda dette har han forstått altså. Men så sier han ”but you have to buy your own toilet paper!!??”. What'a FF?? Hva snakker du om mann? Så det er grunnen? At dere mener jeg må kjøpe det selv? Og det finner dere ut nå? Etter en måned er passert hvor dette har blitt gjort på en daglig basis? Og fin måte å gjøre dette på forresten. Bare stoppe å supplere med nytt papir, og svare ”ja ja det skal vi skifte” både når de ble spurt av meg på engelsk + TO ganger når de ble spurt på kinesisk!! Ikke et ord om at jeg måtte betale dette. Nei de hadde tydligvis gjort en mistake. Jeg skulle visst aldri få dette inkludert i rom leien. Så jeg drar å kjøper dette dasspapiret, og må etterpå sette meg ned å kommunisere på Chinglish med denne fyren for å forklare når jeg vil ha sengetrekket byttet og når jeg vil ha handduker byttet. Alt nå til ekstra betaling. Greit nok. Snakket med Xiao Li litt senere på kvelden (snakker ganske ofte selv om hun har flyttet) og da skjønner hun ingen ting. Jeg skal da vel ikke betale for dette? Så gir hun meg en aha opplevelse. Hva står det i kontrakten din? Jeg finner den frem. Og joda, jeg har kontraktfestet daglig rengjøring inkludert ALT. Herregud....at det er mulig. Så jeg tar da neste dag og viser de denne kontrakten med bluemarker over at det de plutselig nå gjør er feil! Jeg kjenner ikke at jeg har energi til å diskutere med han på Chinglish, så jeg bare ber han om å finne ut av dette og stikker av sted.
Når jeg kommer tilbake går jeg innom kontoret hans. Han sier: ”yes, what's the problem?” når jeg møter han. ”Eehh....kødder du?? Hallo? Kontrakten? Hva blir det til?”. Joda da har de funnet ut at det ikke jeg må betale noe likevel, og alt skal tilbake til det ”normale” hvor alt er inkludert i leien (og hvor de husker å komme innom 75 % av dagene). ”Javel. Da skal jeg i alle fall ha det sengetrekket byttet i dag og glem ikke søpla” sier jeg før går. Så med andre ord så var terroroen som hadde pågått i 2 dager med dasspapir og hele pakken, en feil fra dems side. De hadde helt plutselig funnet ut at jeg skulle få samme regler som de rommene som koster en tredjedel av det mitt koster. Kjempelogisk! Oppe på rommet litt senere kommer det 4 høner som kakler sammen på kinesisk, mens de spaserer rundt på rommet og peker og herjer på. ”jaja...godt det blir årnings nå i alle fall” tenker jeg. 4 timer senere når kvelden siger på, må jeg ringe og fortelle at de har glemt rommet mitt i dag også!!?? Er det mulig? De var jo 4 stykker der inne samme dagen?! Det er til å bli helt fullstendig gal i hodet av......
Så sånn kan det altså av og til være her nede. Daglig opplever jeg at de sier ja, uten at de har peilig på hva de svarer på eller at det langt ifra er et ja/nei spørsmål. ”Nei” eller ”jeg forstår ikke” finnes ikke i ordforådet deres. Ellers så har jeg ansatt en assistent. Jeg kan faktisk ikke vente til hun begynner. Det beste eksempelet her og nå må jo bli at ting som det nevnt ovenfor kan bli løst på en halvtime kontra to dager. Hun kommer til å effektivisere mitt arbeide med 12 000 %. Minst! Saken med Dell China pågår fortsatt og den vil nok pågå i ca et par uker til. Etter en måned kunne jeg skrevet en bok om ting som tar tid her nede. Den boken skulle hatt tittelen ”Magesår”.
Og her om dagen skjedde det igjen. Jeg får en telefon denne gangen: ”Hello. Do you wanna be friends?”. Det ringer en jente som er på besøk til søsteren som jobber her på hotellet, og hun ringer meg på rom telefonen. Hun ringer i det jeg var på vei ut for å spise middag, så jeg inviterer henne med og vi drar i alle fall ut og spiser middag. Hyggelig jente, som bodde i en by borti gokk et sted.
Candy (en annen jente) kom hjem fra ferie og ringte meg og sa hun hadde en presang til meg. Jeg traff henne senere og da hadde hun en moon cake med til meg. Her i Kina er disse kakene på denne dagen (midt authum festival) en meget stor greie og kan sammenliknes med viktigheten med bål og grilling på sankt hans aften for oss nordmenn (mulig det der var et dårlig eksempel). Alle her nede spiser i alle fall moon cake på en spesiell dag i året. De er i masse fasonger og i alle tenkelig prisklasser.
Nei. På tide å legge seg for å invitere til noen flere myggstikk. Pr nu har jeg 5 på armene, 2 på nakken og 2 på lårene. Jeg har fått flere myggstikk her på hotelrommet iløpet av den siste uken en det jeg fikk alle de månedene jeg bodde på fjellet i fjor.
Bzzzzzzzzz....... |
