Lørdag ble en sitte-på-rommet-og-jobbe dag. Deilig å slippe å løpe etter gale taxisjåfører for en dag skyld. Men på dette tidspunktet hadde jeg også begynt å få risen i rang halsen (bokstavelig talt). Jeg var så fed up av stekt ris at jeg holdt på å klikke! Xiao Li er en hjelpende engel. Hun har prøvd å hjelpe meg litt med å bestille litt forskjellig mat av og til, men hun kan jo ikke løpe å holde meg i handa hele dagen. Så det viktigste var misnøyen frokosten. Det å stå opp om morgenen og velge mellom å gå ut å kjøpe seg noe stekt ris greier, eller å smøre seg en tørr loffskive (med rosiner) med peanøttsmør (som er det eneste pålegget på 50 km radius) er jammen ikke rare frokosten å stå opp til. Særlig når du må velge mellom det samme til lunch! Men så i min frustrasjon til dette så bestemte jeg meg for å virkelig gjøre en innsats for å prøve å forklare Xiao Li hvordan vi liker å spise disse måltidene i Norge. Altså dvs brød med pålegg. Hun lytter og er fascinert over at vi spiser brød med pålegg. Så sier hun: "I do know of one place where they might have some different bread, and I can take you there tomorrow". Jizez den søndagen kunne ikke komme raskt nok. Akkurat pr. da var mat den absolutte største faren for at jeg ville få mistrivsel i Kina. Alt annet kunne jeg takle, men maten sleit jeg seriøst med.....

Søndag og endelig brød ekspedisjon!! Xiao Li insisterer på at vi tar bussen. Bussen koster 1,6 kr og jeg føler at jeg er en sardin i ca 20 minutter. Likevel en interessant kulturell opplevelse det også. Og så kommer vi endelig fram til dette kjøpesenteret da. Litt sånn som en unge på vei mot godterdisken så ber jeg henne vise meg disse brødene med en gang vi kommer inn i supermarkedet (som for øvrig var gigantisk). And there it is....brøøøøøøød!!!! JAAAAAA!!!!! Tenk?? En brødskive?? Er det mulig?? Jeg ble ultraglad og kjøpte en handlevogn med brød (overdrevet forklaret seff), men faren for at noen brød var søte var store (90% av alt av mat i Kina er søtt) så derfor måtte jeg kjøpe med meg en 5-6 brød. Har jo fått fryser på rommet så det var ikke noe stort problem. Men så var det pålegget da. Kunne vi finne pålegg mon tro? Jeg hadde jo forklart henne hva en skinke var. Eller mer korrekt et skinkepålegg. A slice of ham. Hun foreslo, pekte og hentet hjelpsomt alt fra kyllingfileter til små skinkesteker. Morsomt at de ikke har peiling på dette, men man kan jo ikke klandre dem når de så å si aldri har spist dette. Og så dukker det opp....en hel kjøledisk med skinkepålegg!!! WOOOHOOO!! Cristmas day!! Jeg hadde store beherskingsproblemer, og hadde lyst til å hooke på en kjettingvaier i kjøledisken og dra hele disken etter en taxi inn på hotellrommet. Jeg ble bare helt vanvittig glad. Dette var jo løsningen på alle min problemer. For det hører med til historien at jeg på dette senteret fant, appelsinjuice (har drukket vann til nå), ost (som var dyr, ja ikke et sånn "dyr": møøøøø, men "expencive" altså), syltetøy i flere fasonger, KAFFE(!!), smør, majones og sjokkoladepålegg. Tre siste nevnte er jo ikke akkurat det jeg har spist mest av de siste årene (mildt sagt), men jeg får i meg så forbanna få kalorier her nede at jeg må begynne å knuse på med litt slike "godsaker" for ikke å krympe ut av garderoben. Det blir for dyrt :-)

Etter å ha funnet dette paradiset av en butikk (som sikkert er den eneste i byen med et slikt utvalg), så følte jeg at det var dags for å utfordre skjebnen ved å gå til en Kinesisk frisør. Hvordan kan si hvordan man vil se ut på håret til en frisør som ikke man kommunisere med? Joda...da tar man med et passbilde (i dette tilfelle bildet på VHF sertifikatet mitt, hvor jeg har en sånn passe ok sveis) + en tegning av bakhodet (vil ikke ha kant men jevn klipp). Og joda det funket det. Karen var faktisk ganske dyktig også, og jeg ble både klippet, vasket/sjamponert og stusset for den nette sum av.......8 kroner! Hehe....jævlig bra...sist jeg klipte meg i Norge betalte jeg vel 269,- eller noe i den duren. For den summen kan du klippe alle hårene på kroppen i 10 år her nede. Og når jeg først er inne på dette med pris:

Etter å ha fylt kjøleskapet med maaaaaaaaat så føler jeg meg såpass modig at jeg kan nå bestille i hytt å gevær fordi det er ikke verdens undergang om det smaker avføring fordi jeg kan jo bare hive maten og så spise en par brødskiver i stedet. Men hive mat?? Det er jo både uøkonomisk og unødvendig? Vel, dette blir jo et slags forskningsprosjekt da, og da må man ta seg friheter. Så det jeg nå da gjør til lunch og til middag er at jeg spaserer de hundre meterne til jeg er inne i kjernen ev det lille bysamfunnet utenfor døra mi, og så går jeg inn på en sånn plass hvor de har varm mat som man peker på og får porsjoner i en skål (til å ta med eller spise der). Her kan du velge mellom en god del, men det er ikke avskrekkende mye å velge i heller og det er svært vanskelig for meg å vite hva det faktisk er jeg bestiller (for jeg kan jo ikke spørre). Alt jeg kan si er "ta bao" som betyr "ta med" eller noe i den duren, slik at de legger det i papp beger. Så velger jeg en 5-6 forskjellige skåler med mat pluss en skål med ris, og betaler. Og hva betaler jeg for dette. Rekorden er 6 skåler + ris og da ble det hele 16 kroner. Da har du omtrent så mye mat at du kunne fylle 2 stk sånne burger esker du får på bensinstasjonene. Vanligvis ligger man på ca 10-12 kroner (og det er kun fordi jeg prøver å finne det som er kjøtt, som er litt dyrere). Folk flest her spiser for 7-8 kroner. Og jeg sier "finne" kjøtt, og det er det to grunner til at jeg gjør. Maten er full av saus og det er derfor vanskelig å se både hva det er og om det er bein. Og da mener jeg ikke små søte kyllingbein. Men jeg snakker om bokstavelig talt knokler/bein med sporstoffer av kjøtt i saus (som ser ut som delikate klumper med kjøtt). Lurer på hvor det kjøttet blir av for jeg velger alltid beinknoklene :-) Anyways....når jeg kommer hjem og spiser dette så smaker jeg og sier naaammmmm til noe, mens noe må jeg spytte ut uten å svelge. Ender som regel opp med å spise ca 3 av fem esker, og det er mer en nok for å bli god og mett. Dette blir selvfølgelig prosedyre til jeg begynner å bli kjent med hva som er hva i den disken. Kan jo ikke drive å hive to begre med mat daglig i lengden.

Mandag ble en seriøs styrkeprøve i å beherske seg. Jeg dro i banken for å få ut penger på de kortene som hadde gitt meg såpass mye trøbbel rett før helgen. Dro til den største banken i byen, etter anbefalinger fra andre som hadde tatt ut penger her med internasjonale bank og kredittkort. Startprosedyre: først prøve å forklare til de damene i "lobbyen" i banken hva jeg ville, så til slutt gi dette opp, så trekke kø-lappe og vente. Ble vel sittende i kø i ca 20 minutter før det ble min tur. Så fikk jeg den "sorry men dette kortet kan du ikke ta ut penger med" i skranken. Dette var et VISA kort!? Jeg fikk beskjed om å ta kontakt med en dame i lobbyen som var manager. Jeg har problemer med å beherske meg når jeg nå skal forklare denne damen. Hun insisterte på at jeg måtte gå i minibanken. Jeg prøvde å forklare at det ikke går an å ta ut slike beløp i minibanken, og fikk vel sånn halvveis til å overbevise henne. Hun sendte meg i en kø som heter "credit card". Her ble jeg sittende i ca 30 nye minutter i kø. Fremme ved skranken fikk jeg denne "sorry men dette kortet kan du ikke ta ut penger med", med den påfølgende geniale kommentaren "are you sure this is a credit card?". Jeg forsøkte med både VISA og mastercard. Puuuuuuuuuuste rolig.....telle til tiiiiiiii. Ok....nytt forsøk......tilbake til hun damen som sendte meg i feil kø og takke for sist. Så insister hun på minibanken nok en gang. Ok, så kunne jeg vel bevise for henne at det ikke var mulig da. Hun ga seg jo faen ikke. Jeg taster koden og kan max ta ut ca 1200 kroner. "Se her" sier jeg og peker på skjermen. "Yes!!" sier hun og før jeg har rukket å vende om hjerteklaffen så trykker hun på ta ut knappen på skjermen. Hva faen??? Og joda....."ten times!!" sier hun, og nå har jeg seriøse problemer med å holde trykkokeren i orden. Jeg hever stemmen pittelitt og forklarer henne (for femtiende gangen) at det er umulig å ta ut så mye penger på kortet i en minibank (pluss at de i skrankene hadde sagt til meg at max i disse minibankene var 5000 pr. dag), og at det heller ikke er særlig økonomisk å gjøre det slik. Men uansett hvem faen hiver seg over armen din og trykker på skjermen uten en gang å spørre? Ufattelig uprofft! "Oh sorry sorry" kommer det klynkende.....jizez....etter nok et mislykket forsøk i skranken måtte jeg bare dra hjem og hente flere kort, og mixe i flere minibanker for å få ut nok. Jeg skal ikke sette min fot i den banken hvis jeg ikke virkelig må, før jeg evt. har en helt vanlig konto der. Er det mulig???

Tirsdag dro jeg til der hvor jeg skal etablere rep.kontoret. En del info som jeg gjerne skulle sagt her men som heller forblir usagt. Business stuff. Papirmøllen er i alle fall i gang og jeg håper på at kontoret er oppe og går om ca 3 uker fra i dag. En registreringsprosess som er nødvendig å gjennomgå først. Kina er ikke der hvor slike ting går lynkjapt heller. Det jeg kan fortelle er at regnet er i full gang her nede. Det har regnet i noen dager nå og det er ikke måte på hvordan det høljer ned. Men personlig syntes jeg det er helt genialt å slippe den varmen, så jeg trives i regnet foreløpig.

Verdt å nevne er at mail-viljen ikke er helt på topp hos mange. Jeg skulle gjerne hatt en god rapport om rypeforvaltningen? *hint hint* Hvem har fått? Hvor mange har de fått? Hvor har de fått de? Er det store kull? Er det mange kull? Har Karhu tatt stand ennå?