- FORSIDEN -          - OM MEG -          - INTERESSER -          - GJESTEBOK -          - DAGBOK -          - LINKER -

 

Andre dager:

5.februar - 11.februar

Neste notat

 

29.januar - 4.februar

 

22.januar - 28.januar

 

15.januar - 21.januar

 

8.januar - 14.januar

 

1.januar - 7.januar

 

25.desember- 31.desember

 

18.desember- 24.desember

 

11.desember- 17.desember

 

5.desember - 10.desember

 

29.november- 4.desember

 

23.november- 28.november

 

18.november- 22.november

 

13.november- 17.november

 

9.november - 12.november

 

4.november - 8.november

 

31.oktober - 3.november

 

23.oktober - 30.oktober

 

21.oktober - 22.oktober

 

18.oktober - 20.oktober

 

15.oktober - 17.oktober

Mandag kom jaggu sommeren! 20 grader i skyggen! T-skjorte vær! Helt utrolig. Ikke mange dager siden vi satt og putret på kontoret og snakket om at ”ja i dag var det jammen kaldt ute”. Mener det hadde vært -2 °C den natten. Dette var ca en uke før denne mandagen. Og nå satt jeg plutselig og svettet på kontoret og vurderte å sette i gang Air conditionen. Folk i gaten går med jakken på ermet. Står man i solen så steker den ordentlig. Og det er de første dagene i februar. Jeg tror jeg sa ”dette er da ikke mulig” en million ganger den dagen. Jeg kunne glemme å ha på meg dressjakke. Det var rett å slett for varmt. Og denne varmen varte i 4 dager. Til og med torsdag var det skikkelig sommervær her nede. En av dagene satt jeg og snakket med min Revisor. Da hadde vi 43 grader oss imellom. Ganske utrolig å tenke på.

Men den siste uken har vært av det rolige slaget, så derfor så tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om en sak som jeg muligens aldri har notert ned:

Utenfor vinduet mitt (i en vinkel nedover, da jeg er tross alt i femte etasje) så er det en butikk som spiller musikk på et stereoanlegg. Vet ikke helt hvor denne butikken er eller om høyttalerne er utenfor eller inni butikken. Men det er i alle fall mer en høyt nok til at jeg hører den godt. Og problemet er det at de spiller kun EN, jeg gjenntar: KUN EN cd om og om og om og om igjen. De to første månedene hadde jeg hørt den moldovske 2-3 år gamle hit'n med den lyse stemmen som hyler ”maija hiiiiii, maija hooooo, maija haaaaa, maija ha ha” en føkking million ganger! Jeg holdt på å bli helt gal. Jeg sitter en del her på kontoret (understatement) og jeg har hørsel som en nervøs gaselle på 2 liter kaffe, så på slutten satt jeg og fantaserte om å dra å kjøpe 500 CD'er nedi sentrum og kastet inn i den butikken uten å si et ord og så bare snudd og gått der fra.

Anyways, så skjer det da endelig......endelig så har de tjent de 50 ørene det koster å kjøpe en ny ubrent plate slik at de mot alle odds endelig tok seg til å skaffe ny musikk. Dette var da ca 2 måneder siden. Og jammen har den plata de da skaffet seg snurret i to måneder den også. Så nå er jeg på samme stadiet igjen. Jeg er helt på tur til å flippe hver gang en spesiell sang på den cd'n de spiller om og om igjen kommer ut av høyttaleren. Den sangen høres ut som en blanding mellom en indisk soundtrack og en skadeskutt gås, og den er av mye høyere volum en de andre sangene på cd'n. Så hver gang den kommer så hiver jeg meg i desperasjon på itunes for å nødstarte hva som helst for å overdøve denne ”sangen” utenfor. Hvis de ikke har skiftet den cd'n etter nyttårsfeiringen her (kinesisk nyttår) så skal jeg faen meg kjøpe en original cd til 5 kroner til de. Men heldigvis så kan man jo komme seg vekk fra dette ved å bare dra opp til leiligheten min i 7'ende etasje. Eller kan jeg det?.....

Kjøtt, kjøtt og mer kjøtt
Fisketortur egentlig....
Sommervarme i Ningbo

Leiligheten min ligger på andre siden av bygget, så heldigvis så kan jeg ikke høre den helvettes cd'n der. Men for å være helt ærlig så savner jeg av og til å høre den i leiligheten min også. For på andre siden av hovedgaten nedenfor bygget så ligger det en tekstilbutikk. Og denne tekstilbutikken har to PA høyttalere stående utenfor med en minst 800 watts forsterker (ikke kødd) som kontinuerlig 7 dager i uken mellom 9 og 22 skriker en setning om og om igjen på kinesisk med en stemme som høres ut som Arne Scheie med ballene i en skrustikke mens han hylende etterkommenterer verdens lengste skihopp. Det eneste som forandrer seg i den setningen er prisen (mulig det er 2-3 setninger men de henger likevel sammen). Den ene dagen er det 20 yuan, den neste er 19, så 18 osv. Våkner jeg etter klokken 9 (og ja det har faktisk skjedd på noen helgedager) så er det første jeg hører når jeg våkner. ”Shiba!, shiba!, shiba!, shiba!”. Det betyr 18, 18, 18, 18. Det er prisen i disse dager. 18 yuan for et eller annet jeg ikke vet hva er. Og for de som husker bedre en meg (mr. Gullfisk speaking here), så kan de huske at jeg nevnte noe om papirtynne vegger/vinduer, og at isolasjon er et fremmedord i denne bygningen. Så dette høres MEGET godt! Så å ligge og nyte stillheten (evt. litt fuglesang) ja det er umulig. Men det er mulig slik livet er her i storbyen. Den eneste måten å flyte vekk i egne tanker er med et godt headsett. Det gjør jeg spesielt om kvelden. Da er det som å sette en elektronisk dings i bordladeren. Jeg plasserer hodet i headsettet, setter på Ferry Corsten, Tiesto, Gatecrasher eller liknende, og lar hodet lade. Har ingen blinkende grønne lys i panna, men regelen er at en liten halvtime bruker å gjøre susen......

Men det er vel muligens tid for å nevne noe. Hvis man backtracker de siste notatene mine så må man jo begynne å lure på om jeg har det helt jævlig. Jeg bruker jo mye tid på å klage her i denne dagboken. Så man skulle jo tro at jeg hadde det helt jævlig. Men slik er det altså ikke. Hadde jeg mistrivdes så hadde jeg ikke blitt her lenge. Er det noe jeg vet nå så er det at det finnes mange steder i verden hvor man kan flytte og skape noe ut av livet. Jaggu finnes det liv utenfor Norge også. Men jeg trives her jeg (enn så lenge i alle fall). Jeg er et par timers flytur unna alle mulige eksotiske reisemål. Så skulle det bli for mye så kan jeg få en forandring på null niks. Men det frister ikke. Akkurat nå så er det bare en ting jeg trenger for å kunne holde dampen oppe i mange flere måneder, og det er en tur tilbake til hjembyen, møte venner og famile, SPISE NORSK MAT, og møte Blaika igjen. Jeg må bare si det en gang til: SPISE NORSK MAT! Får jeg en dose av det (og en STOR dose med den maten), så vil jeg ikke bare føle som om batteriene er ladet, men som om batteriene er byttet i helt nye atomdrevne batterier (ja den pakken sitter forresten fortsatt fast i tollen....). Men poenget er altså at selv om jeg klager så er det i stor grad fordi jeg må utrykke meg i en eller annen kanal for å slippe trykket. Bortsett fra sytingen her så er jeg i mitt gode humør og er topp motivert 24/7. Anyways, livet kaller og magen romler. See you on the flip side.......

PS: akkurat i dette øyeblikket her og nå når jeg er ferdig med dette notatet så begynner den helvettes sangen på høyttaleren utenfor igjen. Herregud hvor jeg hater den elendige sangen! AAHH! Please give me a føkking break.......

:-)

audun.info © 2005 • FAQTerms Of Use