Andre dager:
|
29.januar - 4.februar
|
|
Uken begynner med de siste fasene før Christine forlater skuta. På onsdag må hun dra. Derfor brukte vi mye av mandag og tirsdag på å finkjemme databaser, kontaktlister, ordrer osv. for å unngå at jeg måtte hive meg på telefonen mens hun var i Frankrike. Ja for ikke å glemme at tidsforskjellen ville jo være i veien for å kunne få noe raskt svar på noe slikt uansett. Så vi gikk grundig til verks og fikk gjort mye disse dagene. Jessie begynner å få heng på oppgavene hun blir satt til. Hun er fortsatt for rask på avtrekkeren. Dvs. før du har sagt ferdig setningen så har hun forlatt startblokka. Har du to ting du skal be henne om så har du et problem (om du ikke snakker seriøst raskt). Men for all del, når man får justert dette vanvittige ivret i konsentrerte former så er hun kjempeflink. Linda er en rett å slett en knallbra ansettelse. Ikke noe annet å si på det. Hun jobber stabilt hele tiden, og er flink til det hun tar tak i. Er hele tiden i sving med noe. Hun har gjort en kanongod research og analyse på et elementært ledd i forretningene våre i den lille tiden mens hun har vært her. Denne biten vil nå også være hennes ekspertiseområde, men bare et av flere selvfølgelig. Jeg ligger fortsatt et stykke bak det indiske jernbaneverket i antall ansettelser, så alle har flere enn et område å holde fokus på. Tirsdag ettermiddag var det bye bye med Christine. Tilbød henne at alle kunne dra ut å spise en ha-det-bra middag. Men hun ville heller stjele en av kyllingposene mine fra fryseren og bli med på min klokken 11-12 nuddel deal. Begge var happy med den avgjørelsen. Den lille jævelen på skuldra mi håper at hun får det akkurat dritt nok i Frankrike til at hun kommer hjem om en måned med intensjoner om å bli i Ningbo en stund til slik at hun kan komme inn i teamet igjen. Er det normalt å ha en jævel på begge skuldrene forresten?
Christine er jævla flink til å jobbe, å krangle (noe så inn i helvette av og til også), å le av vitsene mine, å plage meg med å aldri la meg kaste noe (jeg spør alltid: Christine, kan jeg kaste denne? Og det kan jeg så å si aldri. Faen så de sparer på ting og tang her nede...), å plage meg med å bruke 3,5 timer på å velge et klesplagg til meg (noe som irriterer vettet av meg, men som jeg til slutt alltid innser at hun har rett i da jeg ellers velger det første filla jeg finner og angrer som faen etterpå), og ikke minst så må jeg ha noen å kjefte på når hun kommer 5 – 45 minutter for sent hver bidige dag! Dette er helt seriøst: hun har kommet tidsnok på jobb kun 2 ganger på 3,5 måneder! Helt seriøst! I begynnelsen ble jeg mer og mer irritert av dette, så ble den en seriøs fight av det, så ga jeg opp, og tilslutt ble det en ny spøk hver dag hun kommer stressende inn døra 10 minutter over. Ler bare jeg tenker på det. Så den saken ga jeg opp for lenge siden. Men for all del, når hun jobber overtid en rekke ganger, stiller opp 7 dager i uka om det trengs, og blir nedringt av de mest teite spørsmålene jeg har i løpet av en dag som stakkars viking alene i Kina, da er det sum sumarium: en bedre ansatt til den jobben skal du lete lenge etter....... |
|
|
|
Og så var det de fordømte pakkene da. Jeg gidder ikke skrive noe særlig om det en gang. Det irriterer meg for mye. MEGET kort fortalt så ligger den matpakken fortsatt bom fast i tollen. Vi har fortsatt håpet, men det ser ikke bra ut. Vi venter spent på respons på de siste dokumentene vi skaffet. Fra mandag av må jeg betale dagsbøter pga pakken har ligget for lenge i tollen. Da tror jeg det spøker for at den pakken noen gang kommer hit. Men positivt var det i alle fall at den pakken med prottispulveret kom fram. Så nå har jeg faktisk nok proteiner i omløp i tillegg til diverse annet snacks som Glutamin, Kreatin, Vitaminer og mineraler, og essensielle fettsyrer. Så kostholdet begynner å likne noe sånn på tabellen i alle fall. Og når vi først er inne på dette med kosthold: "oppjusteringen" min har gått helt etter planen i en jevn kurve. Nå har jeg passert 93,5 kg ferdigpisset på romlende mage på morgenkvisten. Det er 10 kg mer en det jeg veide da jeg begynte å trene for ganske nøyaktig 2 måneder siden. Ca 0,6 kilo med kjøtt (biff, kylling og tunfisk) konsumert hver dag til perfeksjonerte tider ga definitivt utslag. Og nå er mine dager under 90 kilo talte. Kun en utoperert svulst større en 3,5 kilo kunne fått meg til å gå under 90 kg igjen nå. Ja og heldigvis så har jeg ant at dette ville skje (ja ikke det med svulsten altså, men det med vekta), så til tross for at jeg lenge har sett at jeg bør kjøpe meg noen nye skjorter og en ny dress (en sannhet med modifikasjoner at jeg har trengt dette før nå da), så har jeg da latt dette vente på seg. Er det noe jeg har opplevd før så er det akkurat dette med vekta mi og klærne mine. Vekta mi har jo alltid vært en jojo alt eller hvilke mål jeg setter meg. Så den dressen jeg fikk perfekt skreddersydd her for noen måneder siden den sitter på meg som et heldekkende ullundertøy nå. Den er seriøst tight over lårene kan man si ja. Ser ut som om den er tegnet på meg med sprit tusj. Men men.....det er nok av tøy og skreddere i Ningbo (forsatt til priser til å smile av) så dette anser jeg som et hyggelig problem. Har sykt lyst på ny dress uansett :-)
|
|
|
|
Onsdag tok jeg de gjenværende jentene til lunch på en japansk restaurant i sentrum. De serverer en kanongod tunfisk salat der. Jummy! Da fikk vi litt tid til å pjatte litt mansjit og skryte og lyve litt. Greit å få senket skuldrene litt. Torsdag dro jeg og Jessie til et supermarket jeg ikke hadde vært på før. Og dette ble en hyggelig overraskelse. Fant masse goody's som f. eks dansk ost (omtrent som Norvegia), mange typer pastasaus, veldig mange typer pasta, mange typer tunfisk, og et meget bra utvalg av kjøttvarer. Jeg kjøpte ikke kjøtt denne gangen, men tro meg jeg skal hamstre de beste kjøttfiletene her neste gang. Nevnte jeg at jeg betaler ca 4-5 kroner for 200 gram biffstrimler? Morsomst var alle de gigantutgavene vi fant av diverese matvarer som f.eks 5 kilos spagettiposer, gigantiske tunfiskbokser, pastabokser, ja det som var der fantes i King Kong size. Omtrent som å komme til ”kjempeland” i Super Mario Bros :-)
På fredag var det dags for meg og Linda å dra på fabrikkbesøk i en naboby. Vi måtte kjøre i bil i en og en halv time for å komme dit. Nevnte jeg at det finnes tryggere ting enn å kjøre i trafikken her nede? Vi ble i alle fall hentet av representanter fra fabrikken, og det var jo greit. Ja og jeg så en kamel på veien dit! Hehe....det hadde jeg ikke trodd jeg skulle se i Kina. Men joda der gikk det en kamel i veikanten. Fabrikksbesøket gikk greit. De hadde et kjempeflott showroom hvor de fleste produktene var utstilt og hvor man kunne teste disse. Vi fikk i alle fall sjekket ut mye av det de hadde, og etter hvert diskutert premisser og avtaler. Etter hvert ble vi enige og vi tok turen til en restaurant for felles lunch. Her ble det heftig kinesisk lunch, og til min store overraskelse var det rikelig med kjøtt så jeg var ganske fornøyd. Han fabrikkeieren (som også var adm. dir) var en morsom og energisk fyr. En slik middag/lunch er grei å ha for å komme litt mer under huden på de rundt bordet. Her er det bare å ha antennene ute hele tiden. Rødvinsglassene ble i alle fall klinket sammen nok for å si det sånn. Fy faen så de kineserne skåler. Kontinuerlig! Og han eieren var helt veldig fascinert av at solen ikke var fremme i så lang tid på Mo. Ja for ikke snakke om at det ikke ble mørkt om natten om sommeren. Herregud jeg lo godt da han spurte forundrende om vi bare lå å sov under mørketiden og alle butikker var stengte. Selvfølgelig var det med et smil om munnen han spurte slik, men han var veldig overrasket over at det var slik med mørket og lyset ved årstidene der oppi nord.......
Btw, på lørdag var jeg faktisk og tok meg noen øl på byen sammen med JT. Utrolig men sant. Men ikke værre en at jeg var på jobb klokken 9 på søndag altså. Det sier vel sitt om den ”nye Audun” (eller nye Udu blir det vel muligens)........ |
| | |
