|
Yes, ny uke og dvs. 7 x nye muligheter altså. Helt genialt det da. Denne uken skulle vi endelig freshe opp kontoret litt. Vi har jo bodd litt sånn i pappeske stil, eller dvs. slik det så ut når vi kom inn hit første dag. ”Kaldt” og megakjedelig kontor. Ikke har det brydd oss. Vi har hatt nok å henge fingrene i, og ikke har vi hatt noen viktige besøk heller. Men nå var det på tide med litt change da det er nye tider i møte i 2007. En ting jeg hadde sett fram til var å få meg en ny stol. Jeg sitter jo mer i denne stolen en jeg gjør noe annet i Kina, så at den er komfy er jo nok så viktig. De typiske vestlige ”sjefsstolene” til kontorer, de som har nakkepute, ergonomisk designet rygg osv, de er umulig å finne i Kina. Av en eller annen grunn så er greia her nede enorme stoler som ser ut som en krysning mellom en stressless og en kontorstor. Jo mer skinn og tre, jo "bedre". Fant tilslutt en som hadde tilnærmet kvaliteter jeg var ute etter. Etter litt prøvesitting her og der så gikk jeg tilslutt for denne. Men da jeg fikk den på kontoret så merket jeg en idiotisk greie. Under puta så kjente jeg to bolter som stakk ut på skrå inn i hofta mi. Helt utrolig. Stolen er veldig flott og ser komfy ut, men hvis man har et hofte/lår parti som er større enn en modell for Prada, så kjenner mann veldig godt de to boltene som stikker inn i hofta. Utrolig at jeg ikke kjente det i butikken, men kanskje mer utrolig at det går an å lage et så teit design!! Det er så dumt at jeg har ikke ord. ”JAA...la oss bruke en 22 mm bolt med det største mutterhodet som verden har sett, og skjule det hele under sitteputen slik at stolen ikke ser stygg ut under!”. Kjempe god ide people. Jizez......
Problemet med slike ting er at i Kina så ringer man ikke forbrukerrådet for å finne ut reklemasjonstiden på de forskjellige produkter. Det trenger man ikke da de fleste nemlig har et veldig enkelt system. Har du sluppet taket på seddelbunken så har du sagt fra deg alle slike rettigheter. Det er så å si umulig å få de til å ta tilbake et produkt. Ja hvis man ikke tilbyr å kjøpe et dyrere da. Men ingen regel uten unntak. Jeg kjøpte en boks proteiner av en nede på gymmen. Helt ærlig, det er det værste prottispulveret jeg har smakt i hele mitt liv. Jeg er despo etter å få dette implementert i kosten men jeg måtte rett å slett bare gi opp. Etter to forsøk med alle mine kunster med frukt i blenderen så måtte kaste inn håndkle. Det var helt ubrukelig. Og dette fikk jeg faktisk levere tilbake. Selv om jeg altså hadde åpnet det og spist litt av det. Men nå hører det til historien at Jason (som jeg kjøpte det av) er en kjernekar. Det var forresten han som inviterte meg til han akupunktøren/massøren eller hva nå jeg skal kalle han. Ja speaking of han, vi hadde forresten fortsettelse i behandlingen på mandag og onsdag. Den massasjen han dud'n gir er så vond at jeg har ikke ord. Det er rett å slett jævla vondt i minst 30 minutter av den hele timen. Akupunkturen er dog ikke noe serlig vondt. Nå brukte han et nålesett som kun var til bruk for meg. Det var jeg litt mer komfortabel med (selv om jeg har tatt vaksine mot hepatitt før jeg dro ned). Men det ble med de to timene på mandag og onsdag. Måtte stresse som faen for å rekke begge de to timene, og jeg har nok å stresse over som det er. Ja og nakken er på 85-90% nå. Bra nok foreløpig. Time is money, right? Ja og den dekoreringen blir ikke ferdig før i neste uke...... |
Jobbsøknadene rullet inn og det var som vanlig mye forskjellig som plumpet inn i innboksen. Veldig lett å se likheten i mange søknader. Fabrikkert gjennom skolen antageligvis. På lørdag var det imidlertid klart for intervjurunde hvor 4 jenter skulle får prøve seg. Kjempestor majoritet med jenter av de som søkte jobb her. Mulig alle guttene har blitt frisører? I alle fall, 3 ble intervjuet med tanke på den opprinnelige utlysningen mens den siste var en friskus som ble innkallet med tanke på et internship. Hun angående internship'et hadde jeg vel omtrent bestemt meg for før hun kom, og kun et elendig intervju kunne ødelagt det for hennes del. Men hun var akkurat som forventet. Jeg ser faktisk mye av meg selv i denne jenta. Det er litt morsomt. Har funnet en Audunine i Kina. Men tror helt sikkert at hun vil bli en bra asset for selskapet. Liker folk med litt bein i nesa. Når det gjelder de andre tre så var hun ene stor favoritt sånn ut ifra CV'n de hadde. Hun var først ut av alle på intervju, og hun passet profilen veldig bra. Et år eldre en meg, 5-6 års erfaring (i samme selskap) med bl. a. regnskapsføring, virker intelligent, helt ok engelsk, men kanskje viktigst så virker hun som et menneske mann kan stole på. Minuset hennes er (og hold dere godt fast alle traktorlesber, SV'ere og feminister) at hun er 27 år år, vært gift i et år, og har ingen barn. Ergo så tikker vel det interne klokka i den jenta så det jomer. Kjipt å ansette en som blir veldig midlertidig. I den fasen som selskapet er i nå så vil denne personen bli veldig essensiell. Derfor er jo en langtidsansatt å foretrekke. Det er ikke et års mammapermisjon med lønn her nede da, så det bekymret meg heller lite. Mener det er snakk om et par måneder med lønn etter de må forlate arbeidsplassen. Men likevel, det er høyt sannsynelig at det blir en del reising og farting rundt om kring nå snart. Og da passer det vel dårlig å være gravid eller hur? Men altså, back to earth and reality check....hun ER jo ikke gravid nå (så vidt jeg vet fordi jeg under intervjuet ikke husket hvilken skuff jeg hadde puttet ultralydapparatet mitt). Anyways, denne jenta var såpass ideal at jeg tenkte for meg selv at shit au, det som skjer det skjer (angående nye små kinesere). De andre to måtte imponere meg stort for å kunne huke denne jobben fra henne. Og imponere meg gjorde de ikke for å si det sånn. Hun ene skjønte jeg 20 sekunder etter at hun kom inn døra at hun ikke kom til å få jobben. Jeg kunne knapt kommunisere med henne pga hun var helt forferdelig dårlig i engelsk (å forstå/lytte). Jeg bestemte meg naturligvis for likevel å ta en prat med henne da alt annet ville jo vært utrolig uprofft. Men likevel måtte jeg avbryte intervjuet tidlig og si ”desverre, du er rett å slett for dårlig i engelsk til å kunne inntre i denne stillingen” (seff med litt skryt av andre ting for å ikke sende henne av gårde med en for tung underleppe). Hun skjønte nesten ikke et eneste spørsmål. Da tar du vann over hodet når du søker på en jobb hvor du skal utføre engelsk regnskapsføring og hvor annonsen sier ”profesjonell og flytende engelsk”. Jau jau. Så da er i alle fall de to nye ansatte i boks. Hun ene begynner antageligvis i neste uke, mens hun andre begynner antageligvis på mandag om en uke. Så da blir vi 4 stykker i totalt 8 arbeidsdager på slutten av måneden. Christine må jo pass on her knowlede før hun flyr av gårde.
Matpakken (litt mer bokstavelig talt enn ellers) ble forresten sendt avgårde med kurérselskap på torsdag. Jeg gleder meg så utrolig til den kommer hit. Jeg er så pisse lei av maten min at jeg klikker i vinkel snart! Og jeg er ikke mindre lei av internetthastigheten. Bruker fortsatt en evighet på det lille jeg får til. F. eks får jeg lastet opp bilder etter mye slit og feilmeldinger, men jeg har ikke sjangs å sjekke om de er på plass og alt er ok. Og dette kan i værste fall vare helt til februar i følge denne artikelen:
http://news.xinhuanet.com/english/2007-01/11/content_5594845.htm |
