|
Siste uken før hjemoverspretten. Deilig å se det nærmer seg. Har fått reisefeber litt etter litt. De siste 6 nettene på rad har jeg drømt om å komme hjem og det å være på Mo i forskjellige situasjoner, og det er mye for meg å være. Jeg bruker som regel å drømme alt mulig forskjellig rart om nettene. Husker som regel mye av det når jeg våkner. Og når jeg drømmer såpass mye om det å være på Mo igjen så er det tydelig at jeg bruker mye energi på å glede meg til å være hjemme igjen. I den ene drømmen hadde forresten Øystein (nabo) kjøpt den feteste BMW cab'en jeg noen sinne har sett. Har enda bildet av den bilen på netthinnen. Tror også det er første gang jeg har likt en hvit bil. Kan det noen gang passe bedre å kalle det en drømmebil? :-)
Varmen har tatt tak i byen. Her er det jammen det ene eller det andre. Enten er det så kaldt at du må ha jakke utenpå dressjakken, eller så er det så varmt at det er umulig å ha dressjakken på. Nå er det det siste som gjelder. Ligger på 20+ grader og sol. Deilig vær, men litt for varmt for min del. Når jeg kommer tilbake hit fra Norge vil det være ca 30-35 grader hver jævla dag, og månedene etter det vil det være ca 40 grader hver dag. Tror den airconditionen her vil bli brukt en deeeel da ja :-)
Foruten om vær og vind så har vi fått det meste på plass men det var rett å slett umulig å rekke alt. Linda må ta noen kraft-tak alene mens jeg ligger på påskefjellet, spiser påskemarsipan og drikker øl. Høres ut som en god plan det. Speaking of påskemarsipan, jeg skal kjøpe en latterlig stor ladning av påskegodteri i år. Jizez jeg skal gomle snop og mat. Kan knapt vente. Fiske på isen, dra til Tärnaby og feste sammen med Stian & co, knuse Kay igjen i carcasonne (eller knarkasånn som det populært blir kalt), leke med Karhu og kose med Blaika igjen, gå på ski på leirneset og på hyttebesøk i mogresfjellet, være med familie, hilse på gamle venner og kjente fjes igjen, besøke danskebåten (Ramona) og Onkel Oscar igjen, og mye mye annet som jeg gleder meg til.
Men først skal jeg jo igjennom en aldri så liten melkerute på veien hjem. Jeg vrengte jo internettet for å finne en måte å reise hjem uten å måtte ligge på hotel. Det trodde jeg jo at jeg hadde fått til helt til jeg fant ut at det ikke gikk morgenfly fra Ningbo til Shanghai!? Så jeg må reise en dag før (tirsdag) og ligge på hotel i Shanghai for så å reise videre på onsdag. Det suger sjikkelig altså (nei ikke skikkelig, men sJikkelig). Anyways, på onsdag reiser jeg så til Amsterdam og så videre til Trondheim hvor jeg har sovevogn på toget hjem til Mo. Skal faktisk bli litt deilig å reise såpass lenge. Jeg har ikke akkurat behov for å sitte da det har blitt en del av det i det siste. Men bare det å kunne slappe av, høre på musikk, la tankene flyte i eget tempo, det skal bli digg. |
Så dette blir det siste dagboknotatet fra Kina så langt. Ja hvis ikke flyet styrter da, da blir det jo kanskje det siste noen gang! Oi oi oi.....drama drama.....ja jeg mener, jeg er jo lagd av betong, det er jo en kjent sak. Men at betong også er knuselig er sikkert også en kjent sak. Ja til og med i et flykræsj. Men jeg kan jo for eksempel også få et dødelig skrubbsår? Eller bli så skremt i det det smeller i bakken at jeg rett å slett sprekker av det? Ja her er det muligheter altså. Så jeg tror nesten jeg må benytte dette innlegget på beste måte sånn i tilfelle det å være lagd av betong ikke viser seg å være tilstrekkelig:
*kremt* (renske hals)
Ja jeg vil gjerne få utrykke min fornøyelse med å ha fått lov til å være en homo sapiens fra Selfors imellom 1980 og 2007. Det har vært en interessant ferd. Jeg har møtt en håndfull idioter på veien, og en bøtte med folk som jeg setter langt høyere i kurs en meg selv. Det tok tid til å bli vant med denne innpakningen. F. eks dobbelthaken og kvisene kunne jeg helst ha sett meg frabedt, men nå som jeg har innsett at det er andre kvaliteter som gjelder når det gjelder som mest så har jeg tatt til takke med det jeg ble utdelt. Mange sier de ”lever en dag av gangen”. Jeg derimot lever 5 år av gangen. Jeg flyter kontinuerlig gjennom livet på en visjon om hvor jeg skal være om en viss tid. Mulig dette er feil i noens øyne, men sist jeg sjekket så er ”noens øyene” noen helt andre en mine øyne så det bryr jeg meg like mye om som hva 80'ende desimal av pi er. Men dette levesettet er jo ikke akkurat carpe diem, å leve i nuet eller what ever. Dette har i alle fall vært min stil så lenge jeg kan huske. Så hvis det flyet styrter så skal dere alle vite at jeg vil banne de værste nordnorske glosene jeg kan, helt fra piloten sier ”we have a problem” på høytaleren til vi blir skrapjern på bakken. Satan i japan da blir jeg sjikkelig forbanna! For det er liksom bakdelen med å leve 5 år av gangen da. Hvis du setter en peanøtt i pusterøret, så er ikke det siste du tenker ”jaja, jeg fikk heldigvis gjort........”. Nei nei. Det siste du tenker er noen nordnorske gloser så sterke at selv Martin Schanke og Steinar Bastessen ville sutte på tommelen og rope på mamma.
Som stor Arsenal fan hadde det jo også vært fint hvis noen kunne tatt en telefon til Mr. Wenger å forspurt om et sørgeband gjennom hele 2007/2008 sesongen kunne være på sin plass. Hvis det umulige skulle bli mulig og dette skulle vanskelig la seg gjøre, så kan det være et plaster på såret (og jeg har sikkert et par sår etter en slik smell) at Porsgrunn G16 innebandylag spiller en kamp med sorte band rundt armen. Viten om dette vil koste på meg et halvt sekunds smil idet vi suser i 1000 km/t mot en flott fjellvegg i Usbekistan dekorert med nysnø og en og annen bergkrystall.
Når det gjelder arvegods så er det heller lite å ta av. Det som kunne selges ble jo solgt i fjor for å putte penger på firmakassen. Men jeg har jo en splitter ny tannkrone til 4000 i kjeften. Den skal visst inneholde edelt metall, så det er godt mulig at den overlever flykræsjet. Denne er pent brukt, passer for menn i alderen 20-70 år, men har dog ingen garanti hvis den bytter eier. Finders keepers på den. Ellers foreslår jeg en stein, saks, papir konkurranse om fordelingen av min DVD samling. Regler finnes på http://www.steinsakspapir.com/. Del 1 ligger på Mo mens del 2 ligger i Ningbo. Ja hva mer skal jeg si? Ja oi det glemte jeg nesten.....fint hvis noen gidder minne Linda om at hun må vanne blomstene etter at jeg er borte. Den ene inne på kontoret her begynner å se litt molefonken ut. Ikke helt bra det altså.
GOD PÅSKE!!!!!!!!! |
